Refusjons- og fasttilskuddsorningen for leger

Hvordan skal vi klare å finne frem til den mest rettferdige ordning for både leger, pasienter og NAV (tidligere Trygdekontoret?)

I min "glansperiode" som allmennlege på 60-70-tallet hadde vi bare "refusjonsordning". Vi fikk betalt for den "jobben" vi gjorde, og hadde vi ikke pasienter, fikk vi heller ingen "lønn".

Spesialist i almenmedisin var ikke "oppfunnet" dengang, Til å begynne med hadde vi ikke "legesekretær", og vi gikk mye oftere i hjemmebesøk. Vi hadde heller ikke fast legevakt. Det kunne bli opptil 16 timers arbeidsdag inntil 7 døgn i uka..

Men var vår "Refusjonsordning" alltid rettferdig?

Jeg husker godt en pasient som hadde fått et fastsittende

fremmedlegeme på øyets hornhinne. Jeg bedøvde øyet og fjernet fremmedlegemet på null komma niks, og han skulle betale den svimlende sum på kr. 100.-som han ville få full refusjon for på Trygdekontoret.

"Jøss", sa han, "det er jo like mye som jeg får for å kjøre et helt billass med god matjord til deg."

Men så kunne det være andre refusjonsordninger som var mindre lønnsomme.

En fastlege i dag med 2500 fastpasienter, tjener 1 million kroner(brutto) uten å ha sett pasienten verken på kontoret eller i hjemmet.

Så kommer egenandelen og NAV-refusjon i tillegg ved hver konsultasjon.

Hvordan skal vi finne den mest rettferdige refusjonsordning som gir pasientene trygg og god behandling, og legene ennå større "arbeidsglede"?

Jeg forstår godt at Helseministeren ikke har noe godt svar på det.

Men at det "sløses" mye med pengene i helsevesenet i dag, er jeg ikke i tvil om.

Øivind Robert Holanger

Les hele saken med abonnement