Første forestilling

Nå er Lindesnes kommune i gang, og tar rennefart inn i tidenes spareprosjekt: 200 millioner kroner skal effektiviseres de neste fire årene. En million kroner i uka skal bort. Ordfører Even Tronstad Sagebakken (Arbeiderpartiet) og varaordfører Svein Jarle Haugland (Kristelig Folkeparti) kommer de neste årene til mer enn en gang lure på om det egentlig var så festlig å vinne valget. Med seg har ordføreren og varaordføreren en utvidet familie som på valgnatten framstod som en lykkelig familie. Familien strekker seg fra venstre og langt inn i sentrum med SV, MDG, Sp og Venstre. Flertallet på 22 representanter skal regjere og forholde seg til de 17 representantene fra Frp (11) og Høyre (6).

Ordfører Sagebakken velger en strategi hentet fra moderne krigføring, som har drysset sin seiersoppskrift fra Irak og Afghanistan nedover i ledelsesteorier. I stedet for å raide de indre bygder, er planen å gjøre seg til venn med flest mulig og vinne kampene fra innsiden. Senterpartiet er plassert som ledere i de to sentrale politiske utvalgene for utviklingen av kommunen. Den psykologiske sympatien skal sikre flertallet gjennomføringevne. Det viktigste er at alle føler at de er en like stor del av denne kommunen, uansett hvor de bor.

Ordfører Sagebakken har to fiender de neste årene: Opposisjonen og sin egen koalisjon. Opposisjonen styres nå at Fremskrittspartiets gruppeleder Ronni Ellefsen etter at Alf Erik Andersen ble statssekretær i Justisdepartementet. Andersen var en grønn liberaler og hadde klare tilsnitt av Venstre blandet med sine forfedres Arbeiderpartibakgrunn. Ellefsen er en blå sosialist. En liberaler som er opptatt av barn og unges oppvekstvilkår og som til daglig ser de elendige levekårene utfolde seg gjennom jobben som forebyggende politi. De blåblå vil ha sitt tydelige avtrykk på politikken, og kan fort søke uventede allianser i sekspartikoalisjonen for å søke flertall for å få viljen sin.

I realiteten har Sagebakken styrt gamle Mandal kommune etter å ha sikret seg flertall fordi opposjonen skled fra blått til rødt. Nå har han makten. Sagebakken sier til Lindesnes at «Videre vil vi som er i flertall begynne arbeidet med å ferdigstille vår politiske samarbeidsavtale, slik at vi får på plass hvilke saker vi sammen skal jobbe for de neste fire årene.» Sekspartikoalisjonen er en familie, men familietreet kan bli rene tornekrattet.

I tornekrattet kommer det til å bli riktig så livlig. Når både tjenester og valgløfter må fjernes og brytes, blir debatten vond. Når mennesker må sies opp som direkte følge av at tilbud opphører, blir det vondere. Velgerne kan sitte på balkongen og se på forestillingen.

Les hele saken med abonnement