Ikke gi opp

  • Fridtjof Nygaard

Levekår og folkehelse er grunnmuren i ethvert lokalsamfunn. Folkhelseuga startet med en paneldebatt om levekår midt i valgkampen foran kommune- og fylkestingsvalget. Folkehelsedirektør for Agder, Vegard Nilsen, tror levekårssituasjonen vil være like dyster i framtiden etter å ha hørt forslagene til tiltak som politikerene diskuterte. Det er for få universelle grep, men mange små og gode grep. Innsatsen hakker løs på toppen av isfjellet.

De tre kommunene som snart blir til Lindesnes, topper verstinglistene: På evnen til å være i jobb, på bruk av beroligende medisin og sovemedisin, og ikke minst andel uføre eller folk med arbeidsavklaringspenger (AAP). Psykisk helse, utenforskap og ensomhet er også en utfordring i regionen. Andelen som får kreft går opp og opp, og alkohol er et stort folkehelseproblem. Statistikken viser at det er skadelig bruk av alkohol i hvert ellevte hus. Barnefattigdom øker. Helt siden rapporten «Surt liv på det blide sørland», som i 1993 avdekket store levekårsutfordringer i landsdelen, har situasjonen vært kjent. Men statistikkene viser ingen tegn til bedring. Det har vært påpekt en rekke ganger, tematisert i avisen Lindesnes og region- og riksmedier og nå understreket av folkehelsedirektøren.

Leksefri skole, gratis skolemat, støtte til fritidsaktiviteter er viktige, men små parenteser i å rette opp folkehelse og levekår på Agder. Agder er en region med samme utfordringer. Å endre levekår og folkehelse er ikke ordnet med vidundermedisiner. Generasjoner med politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle verdier er sauset sammen til summen Lindesnes og Agder sliter med. Folkehelsedirektøren sier innsatsen på Agder har dessuten vært lite koordinert. Hans visjon er å få alle kommunene på Agder til å jobbe mot et felles mål, med samme virkemidler. Det er en god retning. Agder brukte 50 år på å kjempe seg til ny E 39 og E 18 gjennom landsdelen. Kampen og bevisstheten om folkehelse og levekår har bare vart i 25 år. Veikampen viste at det gjelder ikke å gi opp. Det må være en inspirasjon for å intensivere arbeidet for bedre levekår og folkehelse. Tiltak kan testes ut på de som trenger det mest. Hvis oppskriften funker, kan behandlingen brukes på hele samfunnet. Hvis ikke, finnes det nok trengende til å teste tiltak videre på. Tid til å fikse problemene har politikerene hatt nok av, men tiden har leget få sår.

Les hele saken med abonnement