MANDAL : 8. mai 2015 er det 70 år siden freden kom til Norge etter fem år under tysk okkupasjon. Det er lett å ta fred og frihet for gitt når man er blitt vant til den. Det blir færre og færre av den generasjonen som fortsatt husker krigsårene, men fortsatt er det noen av dem som vet hvor mye friheten har kostet.
– Krig er nesten ikke til å forklare. Man må oppleve det for å forstå det, sier Mia Spang (85), enken etter Helner Grundt Spang.
Hun var gift med en av de største krigsheltene vi har. Under andre verdenskrig var Spang jagerflyger i Storbritannia og tjenestegjorde fra april 1942. Fram til april 1945 deltok han i 242 offensive operasjoner over tyskkontrollert område. Med en score på 10,33 regnes Spang som et av andre verdenskrigs fremste norske flyveress.
– Han var spitfireflyver gjennom hele krigen og en av de få som slapp levende fra det, sier Mia.
Han ble født 6. juni 1920 og døde i august 1983. Han var sønn av forfatter Einar Spang, som har en vei oppkalt etter seg i Mandal. Og han er broren til journalisten og forfatteren Michael Grundt Spang. Helner og Mias sønn, Einar, er oppkalt etter sin farfar. Helner var flink til utrolig mye, han hoppet over to klasser og tok artium 17 år gammel.
Snakket om krigen
Helner Grundt Spang ble intervjuet av Lodin Aukland i Lindesnes, til Lørdagspraten 10. mai 1980. Her snakker han åpent om krigsårene og senskadene han fikk etter det han var med på. Under intervjuet i 1980 forteller han at ettervirkningene virker fysisk, at han kaldsvetter og ikke får sove.
– Skyldfølelsen var noe som jeg kjempet lenge mot, noe som virket nesten som en besettelse og som om nettene igjen fikk meg til å leve midt oppe i et bomberaid over tyske byer, fortalte han da.
Han beskrev også hvordan frigjøringsdagen 8. mai ble et vendepunkt for ham. Han befant seg da på en flybase utenfor London.
– Jeg spurte meg selv gang etter gang: Hva nå, Helner? Jeg visste at akkurat denne dagen dannet et skille i livet mitt på godt og på vondt. Slik ble det også, fortalte han.
– Vi har alltid betraktet deg som en tøff type?
– Tøffheten kan være så mangt. Egentlig har jeg ikke noen tøff natur. Men jeg har vært tøff mot meg selv, og dersom du kommer med spørsmålet om jeg ville gjort det samme om igjen, vil svaret bli ja, sa han.
Belønnet med krigskorset
Hjemme har Mia medaljene Helner fikk for sin tjeneste og de fremragende resultatene har oppnådde. Han tildelt krigskorset med sverd, 20. juli 1945 i statsråd ved kongelig resolusjon. Dette er Norges fremste utmerkelse.
– Kaptein Grundt Spang har tjenestegjort ved avdelingen siden 24. april 1942. Han har per 1. april deltatt i 242 offensive operasjoner under tysk okkupert område med en samlet flytid på 312 timer. Han har på denne tiden oppnådd fremragende resultater, heter det i anbefalingsbrevet fra sjefen i 331 N Squadron.
– Dessuten har kaptein Grundt Spang deltatt i flere angrep mot fiendtlige mål på bakken, alltid med gode resultater og har til tross for den sterkeste motstand gjennomført angrepet med besluttsomhet, heter det videre.
Han ble også tildelt andre høythengende medaljer, som Distinguished Flying Cross og Sankt Olavs Medalje med Ekegren, for å nevne noen.
– Under krigen ble han også verdsatt så høyt at han møtte kronprins Olav og kronprinsesse Märtha på Little Norway i Canada. Han ble invitert til en ukes ferieopphold der, forteller Mia og viser bildet av ham sammen med kronprinsparet.
Møtet med Mia
Helner var bare 25 år da krigen tok slutt. Hjemme i Mandal landet han på flyplassen på Vestnes da krigen var over.
– Dette er barndomshjemmet mitt, flyene gikk rett over hustaket her, sier Mia.
Like etter krigen ble Helner sjef på Lista flystasjon. Mia så ham første gang på kino i Mandal.
– Jeg var der med en kamerat. Om Helner sa jeg: "Han skal jeg ha om jeg så må kaste meg foran bilen hans." Kameraten min sa i ettertid at han var glad jeg ikke hadde trengt å kaste meg foran bilen hans, sier hun og ler.
Hun slapp det. For Helner hadde også lagt sine øyne på Mia og bestemt seg for at han ville ha henne. Han hadde lagt merke til henne på håndballbanen. Da var hun 17 år, han var 26. – Jeg ble invitert med på ball på Lista, og da ble vi sammen. Mine foreldre var ikke henrykt og de sendte meg til en tante i Askim for at jeg skulle fullføre skolen der, langt unna Helner. Men det hjalp ikke så mye, for han sa opp jobben og flyttet etter. Han fikk jobb som flyver på Lillehammer, og på Victoria Hotel der feiret vi 18-årsdagen min med stort selskap, forteller hun.
Foreldrene hennes ville ikke ha noe av ekteskap. De måtte i så fall ha ventet til hun fylte 21. – Men så ble jeg gravid, og da måtte vi gifte oss. Det var 30. oktober 1947, sier hun og smiler.
Inspektør i Luftfartsdirektoratet
De ble foreldre til Einar. Først bodde de i Mandal, siden flyttet de til Tønsberg og han ble så inspektør i Luftfartsdirektoratet i Oslo.
Det var rundt 1960 at ettervirkningene dukket opp, og plagene ble større etter hvert. Han slet med mareritt, angst og skjelvinger.
– Akkurat dette med senvirkninger ble først kjent etter Vietnamkrigen, og i dag får soldater oppfølging etter et halvt år i utenlandsk krigstjeneste. Men etter andre verdenskrig var det svært lite kjent. Doktor Leo Eitinger var den første som hadde studert senvirkninger blant folk som satt i krigsfangenskap, og han konstaterte at Helner led av dette, sier Mia.
Jobb i Casablanca
Han var også rastløs etter krigen og slet med å slå seg til ro.
– Han fikk jobb i Casablanca og mens vi var der reiste jeg hjem og tok ut separasjon. Han ble igjen som flyleder på den amerikanske flyplassen. Da han kom hjem hadde han to års hyre som matros og ble borte igjen, sier hun.
Helner jobbet også som journalist i Lindesnes og som lærer da han var hjemme i Mandal. Mot i slutten 1950-årene ble han turistsjef og siden turistsjef for Sørlandet. Her jobbet han inntil han ble krigspensjonert.
– Han hadde ufattelige evner og kunne brukes til omtrent alt mulig. Han kunne alt, forteller hun.
Han ga i 1971 ut boken «Den hemmelige kampen», der han forteller om sine krigsopplevelser.
– Han var så mye. Utrolig sjarmerende, flink og snill. Han var ekstrem på begge sider, både de gode og det mindre gode. Jeg husker vi kunne gå ut på restaurant i Oslo, og han kunne spandere i hytt og pine. Noe som kunne resultere i at vi nesten ikke hadde penger til mat neste dag. For en ung mor som meg, var det ikke lett å forholde seg til det, sier hun.
Giftet seg på nytt
Helner og Mia var gift to ganger.
– Jeg fikk jobb som formannskapssekretær og senere som fylkessekretær i KS. Vi var fra hverandre i ti år, før vi så ble sammen igjen og giftet oss på nytt. Jeg hadde en annen kontroll over mitt eget liv da, siden jeg var eldre og tjente egne penger. Det gikk på et vis, men det var ikke enkelt å være gift med en som hadde så store psykiske vansker, sier hun.
I 1983 døde Helner, da han og Mia skulle reise til Bergen, som mannskap på Einars båt. I Haugesund måtte han legges inn på sykehus med blødende magesår.
– Overlegen nektet å operere og mente at hans metode var så mye bedre. Det stemte ikke. Etter 11 dager døde Helner fordi han ikke fikk den medisinske hjelpen han trengte. Jeg gikk til rettssak mot sykehuset og vant. Legen ble dømt for å ha handlet grovt uforsvarlig i tjenesten, sier hun.
Det ble hans endelikt.
– Han var aktiv under hele andre verdenskrig og overlevde den. Og så skal han altså dø på grunn av en lege på et norsk sykehus, sier hun.
Et bilde på stuebordet viser en ung mann i uniform. Han smiler forsiktig mot henne.