Debattinnlegg

Når jeg i det siste året har besøkt min kjære hjemby Mandal, har utsprengningen av Sodevika vært et tilbakevendende diskusjonstema. De fleste jeg snakker med synes at dette er en helt feil retning å gå i. Det er likevel noen som fortsatt mener det er en god idé – da oftest begrunnet med at kommunen trenger arbeidsplasser og skatteinntekter. Det kan ingen si seg uenig i.

Det vi imidlertid kan stille velbegrunnede spørsmål til, og være dundrende uenige i, er om innbyggerne i Lindesnes virkelig vil få oppfylt ønsket om inntekter og arbeidsplasser etter nedsprengningen? Utbyggernes påstander om antall arbeidsplasser har variert mellom 550 og 770. I revidert planforslag av 18. januar har anslaget plutselig økt til 1600. Dette er det knapt noen som fester sin lit til.

Kommunen trenger inntekter fra selskapene i byen. Ved å ta en titt på regnskapene til Mandal Havn Strømsvika AS, Mandal Havn Strømsvika Holding AS og Tømmerkaia AS blir jeg ikke optimistisk med tanke på inntekter fra Sodevika. Virksomhetene i Strømsvika skaper, som vi vet allerede, ekstremt mye støy og store naturødeleggelser.

Det ser ut som om det ikke er betalt skatt fra selskapene. Det er heller ikke sannsynlig at det vil betales skatt de neste årene på grunn av fremførbart underskudd. I noter til regnskapet hersker stor usikkerhet angående verdi av eiendommer, og det er derfor en stor mulighet for at all innskutt kapital fra kommunen er tapt. For Lindesnes utgjør det 17 millioner - som kanskje kunne blitt brukt til noe annet? Det betales muligens litt eiendomsskatt, men det kan ikke leses i regnskapet.

Det er også viktig å huske på at maritime virksomheter som skal drive med vindkraft (som for eksempel på Stord med store brakkebyer) henter mye av arbeidskraften fra andre land og regioner. Produksjonsselskapene selv og ansatte er ikke nødvendigvis skattepliktige til produksjonsstedet. Derfor hersker det stor usikkerhet til om kommunen får inntekter fra denne typen virksomhet.

Kommunen trenger å velge bort risiko for å sikre innbyggernes fremtid. Hvis for eksempel 100 eiendommer rundt Sodevika blir vesentlig verdiforringet, blir det erstatningssøksmål. Er det Lindesnes kommune eller B&G som tar risikoen for erstatningsutbetalinger i hundremillionersklassen?

Når vi som jobber i privat næringsliv skal planlegge store investeringer, er vi normalt forpliktet til å lage solide risikovurderinger som munner ut i et godt fundert businesscase. Når vi starter samarbeidet med andre aktører, setter vi opp intensjonsavtaler.

Men vi presenter ikke intensjonsavtalene som om det er ferdige beslutninger, slik som flere av aktørene som vil sprenge ned Sodevika gjør. Med et så langt tidsperspektiv for nedsprengning (20-30 år), vil seriøs privat næringsvirksomhet se på risikoen for at det ikke blir vindkraftindustri i området som svært høy.

En god risikoanalyse ville ha vært basert på reelle konkurrentanalyser som tydelig fortalte oss at aktører andre steder vil ha etablert seg i markedet veldig lenge før Sodevika er utsprengt.

Det å ta en så stor og viktig beslutning basert på drømmerier og svake analyser , vil av mange beskrives som både arrogant og naivt.

Jan Terje Nielsen, Bærum/Skjernøy