– Jeg begynte å jobbe der i 1982, og før det jobbet jeg i posten i Kristiansand og Oslo, forteller Signe Aalvik (80), som bor på Skjernøy.

Hun hadde gamle Postgården som sin arbeidsplass da det var posthus. Aalvik husker at man gikk inn i Postgården fra trappen på framsiden og at det var postkontor i første etasje og spiserom i andre etasje, hvor postmesteren også hadde kontor.

Signe Aalvik hadde Posten som sin arbeidsplass i flere år. Foto: Signe Marie Rølland

– Da jeg begynte i posten, var posthuset på torvet. I 2005 gikk jeg av med pensjon, og da holdt vi til i Øvrebyen Senter, sier Aalvik.

– Eksotisk med posthornet

Det var Kristiansand-arkitekten Johan Keyser Frølich (1858–1927) som fikk oppdraget med å tegne posthuset i Mandal. Han tegnet et bygg i empirestil, som skulle passe inn med byens øvrige monumentalbygg fra Mandals storhetstid rundt 1800.

– Det er et eksotisk bygg med posthornet, og et monumentalbygg over postvesenets historie som man legger merke til, sier Birgitte Sørensen, museumskonservator ved Vest-Agder-museet Mandal Museum.

Gamle Postgården slik det så ut før. Postverket er landets nest eldste statsinstitusjon, etablert i 1647. Det viktigste formålet med postvesenet var å formidle forordninger og annen informasjon fra kongemakten. Foto: Maleri: Gerd Sellereite

Det skulle oppføres som førsteklasses murgård med etasjeskiller i betong, grunnmur i støpt betong og fasader i pusset teglstein. Det fikk valmtak og et midtparti med høye trapper til postkontorets hovedinngang og en trekantgavl med gesims der riksvåpenet og byggeåret er plassert.

– Det er bygget i mur, til forskjell fra flere av byens trehus, og ellers bygget for å passe inn i bybildet. Det ble plassert sentralt i byen, slik posthus ofte ble, sier Sørensen.

Flere av landets aviser skal ha omtalt byggingen av nytt posthus i Mandal. 12. november 1923 meldte Norges Handels og Sjøfartstidende at det nærmet seg ferdig, men bygget ble imidlertid først tatt i bruk i 1924.

Gamle Postgården fyller 100 år i år. Foto: Signe Marie Rølland

Leilighet i bygget

I 1937 ble det gjort en ombygging hvor blant annet postmesteren fikk bad i leiligheten. Et hefte fra Postverket viser at andre etasje var planlagt utleid, mens postmesteren skulle ha leilighet i toppen av bygget. I første etasje skulle det fortsatt være postkontor.

– Nå ble det forandret til at leiligheten ble i andre etasje, mens toppetasjen ble et uinnredet loft. Det var fordi Stortinget mente at pengebruken måtte ned, og overskridelsen var på 131 kroner og 83 øre den gangen, forteller lokalhistoriker og tidligere museumsstyrer Knut Lindseth.

Bygget er fredet, med riksvåpenet og byggeåret i mønet. Foto: Anna Larsen

Bygget ble brukt som posthus fram til 1988 da posten flyttet til daværende Øvrebyen Senter. Senere flyttet postkontoret til Sanden, før postvesenet i Mandal gikk over til post i butikk.

– Bygget er i dag fredet, og det er derfor riksvåpenet fortsatt står over inngangspartiet, forteller Lindseth.

Hilde Witsø med et bilde av den gamle Postgården, malt av Gerd Sellereite. Foto: Signe Marie Rølland

Dannet en stiftelse

I 1990 kom Stiftelsen Gamle Postgårdens inn på eiersiden og drev bygget som et allaktivitetshus (se fakta).

– Stiftelsen Gamle Postgården var en direkte fortsettelse av Aksjon vi bryr oss fra 1989. Vi var en gruppe som jobbet for å bygge et godt samfunn gjennom blant annet å skape møteplasser og aktiviteter med rom for alle. Vi ønsket også å sørge for lik deltakelse for barn og unge, uavhengig av familienes økonomi, sier Hilde Witsø, som var aktiv både i Aksjon vi bryr oss og Stiftelsen Gamle Postgården.

Aksjon vi bryr oss gikk sammen med Mandal Lions, og bygget ble kjøpt for rett over 500.000 kroner i 1990.

– For å greie å skaffe penger og for å makte å gjennomføre det store løftet å drive fram et levende hus, skjønte vi at vi måtte være mange. Slik ble Stiftelsen Gamle Postgården etablert. Det ble lagt ned et enormt arbeid for å framskaffe pengene, og giverviljen var stor både blant enkeltpersoner, foreninger, bedrifter og offentlige institusjoner, sier hun.

Besøk av «Landsmoderen»

I vedtektene sto det blant annet at stiftelsens formål var å overta, innrede og drive Postgården som et allaktivitetshus for alle Mandals beboere.

– Tidlig på 90-tallet var det stor arbeidsledighet i Norge, også på Sørlandet. Stiftelsen Gamle Postgården gikk sammen med Arbeidsmarkedsetaten og en privat aktør om å gi tilbud til arbeidssøkende om ulike kurs, tiltak og aktiviteter i Postgården. Dette førte til stor aktivitet på mange felt. For eksempel ble det startet Åpen Barnehage, en barnehage som kommunen tok over da vi måtte gi oss, sier Witsø.

Åpningen av det nye posthuset ble omtalt i flere aviser. Foto: Faksimile: Fædrelandsvennen

Da Gro Harlem Brundtland var statsminister på begynnelsen av 90-tallet, var hun på befaring i Postgården.

– Hun var begeistret for hvordan et allaktivitetshus ble drevet i samarbeid med arbeidssøkende. I nyttårstalen sin trakk hun fram Postgården og Aksjon vi bryr oss som et godt eksempel på hvordan frivillige og det offentlige kan gå sammen for å drive fram tilbud som gjør kommunen til en enda bedre kommune å bo i.

Bygget rommet kafé, aktiviteter og kulturtilbud.

– Jeg mener Postgården er og var et veldig viktig bygg for kommunen. I dag har vi et kulturhus som har overtatt noen av aktivitetene, og det har blitt en større bevissthet både i foreninger og i kommunen om at vi alle har et ansvar i å ivareta alle barns rettigheter der de bor, sier Witsø.

Den gamle safen med posthornet er bevart. Foto: Signe Marie Rølland

Landets nest eldste institusjon

Kommunen overtok bygget etter at Stiftelsen Gamle Postgården måtte legge ned i 2005, og i 2011 ble bygget solgt til Rederi Nesefisk.

– Vi la inn bud på Postgården lille julaften det året, og vi åpnet 4. mai 2013 etter over ett års oppussing, med Olivias Hus som leietakere. De holdt tidligere til i Grandgården, men ønsket et større lokale for butikken. Vi laget en avtale med dem, og de fikk være med å påvirke oppussingen, sier Reidar Svendsen i Nesefisk.

Kjøpesummen var på 5,7 millioner kroner, og de brukte like mye på oppussing. Svendsen forteller at de kjøpte bygget usett.

– Vi var egentlig opptatt med juletorsken, men lot oss rive med i budrunden. Å ivareta et slikt bygg er veldig viktig, og det var også derfor vi gjorde det. I denne prosessen har vi lært at bruk er den beste formen for vern. Når et bygg blir stående ubrukt, forfaller det, sier han.

Butikkmedarbeider Nadja Sveindal (t.v.) og daglig leder Marlen Bydahl mener de er heldige som får jobbe i et så vakkert bygg. Foto: Signe Marie Rølland

Stort behov for vedlikehold

Bygget ble forutsatt bevart i sin opprinnelige form i eksteriøret med vindustyper, dører, taksteinstype og øvrige detaljer intakt.

– Tidligere var det ikke satt inn kvister mot Torvet, men det fikk vi gjort i samråd med Riksantikvaren. De hadde ikke hatt råd til takark da Postgården ble bygget, men det var spart ut plass så vi kunne sette inn kvister. Tredje etasje i bygget var heller ikke innredet, sier han.

Postgården fra 1923 fikk en prisantydning på 10,3 millioner kroner da bygningen ble lagt ut for salg igjen i 2020.

– Bygget ble deretter fisjonert ut i et eget aksjeselskap som heter Postgaarden Mandal AS og disse aksjene ble solgt videre sommeren 2023, forteller Jan Petter Gysland i Lyng Eiendom, som kjøpte bygget i 2020.

Olivias Hus pyntes til jul. Daglig leder Marlen Bydahl har vage minner fra tiden da bygget var posthus. Foto: Signe Marie Rølland

Kaffe, te og klær

Bak disken er den gamle safen med posthorn fortsatt bevart. I vinduene henger stjerner i påvente av advent og jul, og gjennom en stor åpning i taket kan man se opp til andre etasje hvor klesplagg henger side om side. Ved disken på Olivias Hus i første etasje lukter det kaffe og te.

– Det er helt fantastisk å drive butikk her. Det må jo være Mandals fineste bygg, sier daglig leder Marlen Bydahl og smiler bredt.

Nadja Sveindal og Marlen Bydahl ønsker velkommen inn til Olivias Hus. Foto: Signe Marie Rølland

Hun har vage minner om posthuset fra da hun var liten.

– Det er en veldig god atmosfære her, og lyset skinner inn på en fin måte. Ideelt sett kunne vi ønsket oss mer utstillingsvindu mot gata, men mange blir positivt overrasket når de kommer inn. Så merker vi jo at det er kaldt her om vinteren, siden bygget er 100 år, og vi må kle oss deretter, sier Bydahl.

Nadja Sveindal selger blant annet kaffe og te i Olivias Hus. Foto: Signe Marie Rølland

– Det er et vakkert bygg, og det får vi mange tilbakemeldinger på. Jeg føler meg heldig som har en så fin arbeidsplass, sier butikkmedarbeider Nadja Sveindal.

I tredje etasje har Sandra Lovise Fotografi atelier.

– Det er veldig hyggelig å ha en person til her. Hun er kreativ og kommer med innspill, sier Bydahl.

Mye har forandret seg siden Signe Aalvik begynte i posten. Hun husker da Postgården var posthus. Foto: Signe Marie Rølland

Utenfor posthuset forteller Signe Aalvik at mye har forandret seg siden hun jobbet der.

– Den gangen tok vi imot og leverte ut pakker, vi kjørte ikke ut pakker til privatpersoner. De fikk bare en lapp i postkassen og måtte hente pakken hos oss. Vi fungerte som bank også, og folk kunne ta ut penger hos posten, sier Aalvik og ser mot bygget som en gang var arbeidsplassen hennes.

Ved siden av henne står hundreåringen fortsatt like støtt.

Historiske kilder: Minneboka 1-10, Praktisk og praktfullt: Postens bygninger gjennom tidende, Store Norske Leksikon, Folketellinga for 1900 (digitalarkivet)