Det går ofte lang tid mellom de virkelig gode familiespillene, men innimellom dukker det opp en perle som virker som skapt for lek og moro, for både store og små. Disney Illusion Island er et slikt spill – ikke bare er det ulidelig koselig til tider, men det gjør også en rekke spennende grep for å sikre at dette er noe barn i alle aldre kan kose seg stort med.
Spillet er tydelig inspirert av de moderne Mikke Mus-tegnefilmene, med karikerte animasjoner og fargesprakende figurer som virkelig spretter ut av skjermen. Utviklerne utnytter dette til det fulle for å bringe de fire hovedpersonene til live, og dette gjør det veldig appellerende å bli med Mikke, Minni, Donald og Langbein på heisatur.
Alle skal med
Historien er satt til et tegneserieland langt, langt borte, hvor mystiske kaninskapninger byr opp til dans og jakten på tre forsvunne artefakter. Handlingen presenteres med brask, bram og en håndfull moderne sleivspark – og dessverre uten norsk oversettelse – før man kastes ut en innholdsrik plattformverden.
Rent spillmekanisk lener eventyret seg langt i retning Ubisofts nyeste Rayman-spill. Dette innebærer at man får utforske en stor, todimensjonal lekegrind hvor unike evner og velment samarbeid lar deg forsere fiender og fallgruver i rikt monn.
I motsetning til mange av sine sjangerfrender er spillet rettet i langt større grad mot den yngre garde, noe både intensitet og vanskelighetsgrad gjenspeiler. Spillet er riktignok ikke blottet for utfordringer, men det fremstår likevel som litt for enkelt deler av tiden, uten mangel på nevneverdig dybde.
Dette gjør at de mer erfarne kanskje vil kjede seg litt i perioder, selv om det er all grunn til å feire et spill som er lett nok til at de fleste som har tatt i en håndkontroller før kan karre seg fra start til slutt uten nevneverdige problemer.
For å virkelig sikre dette, har spillet en rekke hjelpemidler på plass: Her kan man for eksempel selv velge hvor mye skade man skal tåle underveis; det går kort tid mellom hvert sjekkpunkt; og et lite knippe samarbeidsevner lar de mer erfarne spillerne hjelpe resten av laget. Man kan blant annet holde inne en knapp for å klemme hverandre (og dermed få litt ekstra helse), mens figurene også kan hoppe bukk og slenge ned klatretau som de andre kan bruke for å omgå de tøffeste hoppene.
Velg din favoritt
Det utvidede fokuset på samarbeid legger opp til at opptil fire røvere kan spille samtidig. Samarbeidet foregår utelukkende lokalt, med alle fire spillere på samme skjerm, og spillet egner seg derfor ypperlig for småbarnsfamilier hvor de minste har leflet hvert fall litt med Mario eller Kirby tidligere.
Hver spiller kaster seg da inn i rollen som en av de fire hovedpersonene, og noe av det beste med hele spillet er hvordan disse egentlig fungerer helt likt, samtidig som de har masse særpreg hver for seg. Etter hvert som man når nye deler av universet låser man nemlig opp nye egenskaper, og utviklerne har brukt masse kreativt krutt på å sikre at hver nye evne er helt unik.
Når figurene for eksempel lærer seg å gripe fast i vegger tidlig i spillet, får Minni en typisk ishakke og Donald en sugekopp, mens Mikke stikker av med en forvokst blyant og den alltid like matglade Langbein må nøye seg med en gaffel. Dette gjelder for samtlige av spillets seks forskjellige evner og det er kanskje her spillet har gjort seg aller mest flid.
Ikke det at resten av spillet ikke er forseggjort, men det er altså ikke til å stikke under stol at deler av opplevelsen kunne nytt godt av langt mer dybde. Mangelen på variasjon er heller ingen enorm «dealbreaker», selv om det altså kan bli litt monotont i lengden. Dette gjør likevel ikke kosen noe mindre koselig av den grunn, og småbarnsfamilier vil finne mye å glede seg over her.
Terningkast 4