Byen dette tiåret: Mandal blir kjøpstad og by 1. juli 1921. Dette blir feiret med folkefest og parader. Byvåpenet blir tre sølvfargede laks på blå bunn. Folketallet i byen har gått drastisk ned etter nedgangstider med mye utvandring. I 1930 er folketallet lavt med bare 3600 innbyggere. Dette skal imidlertid dobles i løpet av kort tid, for 1920-tallet er også starten på etablering av den moderne industribyen Mandal.
Økonomi og samfunn: Byen har mye gjeld og dårlig økonomi ved inngangen av tiåret. Norge er inne i tøffe økonomiske tider etter første verdenskrig, og forskjellene mellom folk er store også i Mandal. Arbeidsløse settes til å legge byens kloakk i rør i 1922. Nye bedrifter blir imidlertid opprettet, og det blir flere arbeidsplasser. Eldre bedrifter vokser. Mandals motorfabrikk starter produksjon av Marna-motoren i 1923.
Noen av nyetableringene i tiåret er: Mandal papirindustri «posefabrikken» (1923), Saanums sæpefabrikk (1923), Marnar bruk (1924), Mandals juteveveri (Teppeveveriet) (1925).
Skonnerten «Gerd» blir kjøpt av et partsrederi i Mandal i 1924.
Mandal får egen skoletannklinikk i 1921. Et gymnas for videre utdanning blir også utviklet.
1921 - 1931: 100-åringen Hannemor er byens hukommelse
Kjente fjes: Sigrun Skar, tannlege i Mandal fra 1910 til 1960. Kuno Martens, organisten som får sving på korpslivet i byen igjen. Forfatter Kjell Askildsen blir født på Malmø i 1929.
Bygninger: Posthuset på Tidemands plass står ferdig 1923, Gravkapellet ved Mandal kirke står ferdig 1924, Turnhallen stod ferdig bygget i 1925. Kraftstasjon på Halshaug ble bygget i dette tiåret. Speiderne får sin egen hytte i 1928, den stod der det i dag heter Speidertomta. Fagforeningene får sitt «Folkets hus» på Malmø i 1926.
Fritid: Mandal har allerede et godt etablert idretts- og kulturliv i 1921. MK, Mandals turnforening, Mandals sangforening og Mandal Musikkforening og Mandal guttekorps er blant populære foreninger som allerede hadde eksistert en stund. MHI blir etablert i 1928. De første speidertroppene for gutter blir stiftet i 1922. Ellers er det store skiller mellom «verdslige» aktiviteter som idrett og de kristelige aktivitetene. Iris konditori får uteservering ved Hestetroa i 1929.
Ordførere:
Christen Andreas Christensen (1920 – 1922)
Markus Halfdan Kastrud (1923 – 1928)
Hans Petter Tallaksen (1929 – 1931)
Kilder: Birgitte Sørensen og Unn Liestøl Larsen