LINDESNES Hele ni profesjonelle musikere fra sju ulike land på høyt internasjonalt nivå medvirket.
Programmet for årets festival hadde «Wien» som overskrift og dens «røde tråd» var strykekvartetter av Ludvig van Beethoven, fra hans opus 18. Konsertrekken startet fredag kveld med Strykekvartett i G-dur av Johann Nepomuk Hummel. Han var en populær komponist og musiker i Wien i sin samtid, men kom noe i skyggen av Beethoven og Schubert m.fl. Musikken hans er imidlertid både vakker og festlig og ble dyktig fremført av en kvartett bestående av Kana Matsui (Japan) og Yuwen Zhu (Kina) på fiolin, Liudmila Kharitonova (Russland), bratsj og cellisten Veit Wenk-Wolff. Denne kvartetten medvirket også på skolekonsertene, mandag 29. august. Da framførte de deler av samme Hummel-kvartett, satt inn i en ramme av norsk folkeeventyr, illustrert med akvareller av Urd Wenk-Wolff.
Tett og følsomt
Så kom fire nye musikere på scenen for å fremføre Beethovens Kvartett i G-dur Op.18 nr 2. De fire var Carsten Neumann (Tyskland) på fiolin, Kana Matsui, Milan Radic (Slovakia) bratsj og Simone Centauro (Italia) på cello. Deres tolkning var både engasjerende og spennende. Et tett og følsomt samspill som fikk fram kontrastene. Elegante fraseringer og dynamiske spenninger, kombinert med at hver enkelt musiker fikk vist sine kvaliteter i større og mindre solofragmenter.
Fredagens konsert ble så avsluttet med en strykekvartett av en mindre kjent komponist, Alexsander von Zemlinsky. Kvartetten går i e-moll, men i det mer modernistiske tonespråket var grunntoneforankringen noe vanskelig å få tak i. De som tolket denne musikken, skrevet i 1824, var arrangør Dagny Wenk-Wolff, fiolin, Neumann, Kharitonova og Veit Wenk-Wolff.
Hele følelsesspekteret
Lørdag ettermiddag fortsatte konsertrekken med en strykekvartett av tyske Franz Lachner som levde fra 1803 til 1890, og det meste av livet i Wien. Neumann, Zhu, Kharitonova og Centauro fremførte de fire satsene stødig og elegant med et dynamisk samspill av beste merke.
Deretter fulgte Kana, Dagny, Milan og Veit med kveldens Beethoven-kvartett. Denne gang nr. 3 fra opus 18. Denne musikken rommer så mye fra de kraftigste følelsesutbrudd til ro og harmoni. «Konsertmester» Kana Matsui ledet det hele med myndig og forebilledlig utforming og hele ensemblet demonstrerte sine tekniske og musikalske kvaliteter, ikke minst i Prestoen, den krevende sistesatsen.
Avslutningsverket lørdag var en transkripsjon av Franz Schuberts Fantasi i f-moll for firehendig klaver som han skrev kort tid før sin død, utsatt for strykesekstett; to fioliner, to bratsjer og to celli, traktert av Carsten, Yuwen, Liudmila, Milan, Veit og Simone. De fire satsene, som uttrykte både melankoli og lengsel, hadde også overraskende mye livsglede tatt i betraktning Schuberts skjebne. Om transkripsjonen ga orginalkomposisjonen rettferdighet er jeg usikker på. Det kunne virke noe overlesset i instrumenteringen.
Høyverdig og ukjent
Så kom siste konserten søndag som startet med en strykekvartett av Robert Fuchs, et noe ukjent navn for de fleste. Han var i første rekke musikkpedagog og lærer i komposisjon i Wien. Han levde mellom 1849 og 1927 og skrev en hel del musikk. Kveldens komposisjon hadde opusnr. 58. Kana, Yuwen, Milan og Veit ga liv til denne romantiske og etter undertegnedes mening, absolutt hørverdige musikken.
Eminent samspill, fraseringer og aksentueringer kombinert med intensitet, spenst og varme.
Deretter fulgte Beethovenkvartetten — denne gang nr 4 av fra opus 18. utgitt i 1801. Dagny, Yuwen, Liudmila og Simone gjennomførte fremføringen med entusiasme og pasjon, selv om vi her var vitne til en smule intonasjonssvikt i fiolinstemmen i sistesatsen.
Septetten
Avslutningsverket var en strykeseptett komponert av Richard Strauss originalt for 23 strykere. Metamorfoser op. 142 var arrangert av Rudolf Leopold for den aktuelle besetningen, nemlig to fioliner, to bratsjer, to celli og kontrabass. I tillegg til Kana, Dagny, Milan, Liudmila, Veit og Simone, var nordmannen Fredrik Blikeng med på kontrabass. Det sier seg selv at den dype strykeklangen ble noe fremhevet i dette senromantiske verket, noe som ga det en spesiell karakter. Vi kunne glede oss over noen flotte solofragmenter både med bratsj og cello, men i mestedelen av dette ensatsige verket ble det «malt med bred pensel». Tette, saftige klanger, effektfulle creciendi og kompakt harmonikk. Et høyst velvalgt avslutningsnummer på et innholdsrikt og velregissert konsertprogram.
Varaordfører Per Ola Skutle takket på vegne av Lindesnes kommune alle musikerne og spesielt festivalens kunstneriske leder, Dagny Wenk-Wolff og hennes mor Urd, som har mye av æren for at arrangementet lar seg gjennomføre. Kjell Olsen, som var konferansier på alle konsertene, overrakte et minne fra fyret til musikerne, og sa seg godt fornøyd med den 13. Kammermusikkfesten, også hva angikk publikumsoppslutningen.
Kai Stoveland