Den kvinnelige trioen imponerte med et flott sammensatt og helhetlig program som de hadde kalt «Hjertets Sanger». Og det var virkelig sang og musikk fra hjertet sopranen Ingrid Grøvan, oboisten Torunn Irene Kristensen og pianisten Margrete Moen Birkedal serverte sitt publikum.

De innledet med diktlesing og en innføring i tematikken for konserten som startet med romanseavdeling med kjente Bjørnson-tekster til musikk av Halvdan Kjærulf etterfulgt av Carl Nielsens «Romanze op. 2» framført av obo og klaver. Allerede her viste musikerne sine kvaliteter. Ingrids lyriske sopran med en fylde og sødme kombinert med naturlig og tydelig tekstuttale kledde disse sangene. Torunns presise, klare og bærende tone og Margretes følsomme og årvåkne akkompagnement overbeviste oss om hvilke eminente musikere vi hadde foran oss.

Vi fikk videre nyte tre klavérstykker av den spanske komponisten Mompou. Festlig programmusikk i impresjonistisk stil. Første avdeling ble så avsluttet med sanger av Vaughan Williams fra hans «Ten Blake songs». Som mye av programmet eller var dette også av en viss nasjonalromantisk karakter der sangen ble akkompagnert av oboen som, i alle fall i en av sangene skulle assosieres med sekkepipe.

Etter pause ble det mer norsk nasjonalromantikk med fire sanger fra «Haugtussa» av Arne Garborg i Catharinus Ellings tonedrakt. Både sopranen og pianisten klarte på forbilledlig vis å tolke de skiftende stemningene fra kjærlighetssorg til «Småspurven i tunet» og «Gjætlebekkens» klukkende dans så vi følte det og så det for oss. Deretter framførte Margrete et stykke fra «Children´s corner» av Claude Debussy; «Doctor Gradus Parnassum». En humoristisk og krevende fingerlek som hun taklet med glans. Etter «Humoresque» av Carl Nielsen for obo og klavér, fikk vi presentert fire sanger av den svenske komponisten Frumerie med tekster av Per Lagerquist, før konserten ble avsluttet med Saint-Saëns´ «Violons dans le soir» der hele trioen musiserte sammen. Det utløste langvarig applaus og en udelt posistiv tilbakemelding fra publikum.

Kai Stoveland