Debattinnlegg

Da vi markerte fødselsdagen til mannen min var det en torsdag. Det er dagen Siggen og Einar har musikktimen. Vi synger med, det er jo sanger vi lærte på barneskolen.

Han fikk klem av pleiersken som engasjerte han og rullestolen til dans, og klapp og kos av flere.

Hvert år har han fått en bok i gave, denne gang en flaske vin. Sammen med en venn fikk vi en fin stund. Gamle minner, nære ting ble delt og så takk for i kveld.

Han fikk danse, og en klem. Mange gir mer av seg selv enn det som står i boka. Noen ser ikke at det trengs mer, flere ansatte, flere hender, flere som synger, flere som danser med rullestol på sykehjemmet. Det er jo hjemmet deres.

Politikere, hvordan er det dere steller dere, hvordan er det dere prioritere? Sprenger fjell og jevner med jorden steder som var og er i sjelen til de gamle og som former sjelen til de unge.

Det gjelder arbeidsplasser, sier de. Men det er arbeidsplasser nok på sykehjemmene, grøntområdene og veiene med de små smugene våre. Det er arbeidsplasser, og de vil vare evig.

Anne Berit Lunde Holme