Vi går ut fra at kommunestyret i Lindesnes Kommune består av kunnskapsrike folk, som vurderer lenge og tungt før de ta avgjørelser om å flatsprenge og ødelegge sårbar natur, livsgrunnlag, gamle gårder, hytter og ellers gjøre det nesten umulig for dem som ikke er direkte berørt, å nyte alt som Mandal med omgivelsene sine har å by på.

Ødelegge betyr å LEGGE ØDE, som innebærer:

At havet ved Sodevika vil dø, at alt det levende som fremdeles er der vil forsvinne fordi det blir belagt med grums fra sprengingen som umuliggjør fotosyntesen. Uten fotosyntesen, ingen blå skog lenger, ingen mat til resten av havets marine liv. Alt kvalt. Det ser vi allerede i Strømsvika. Skal vi få mer dødt hav? Krisen er stor nok allerede.

At husene og gårdene inne i Homsvika - mange med lang historie – vil forsvinne, uten at de berørte vet hvordan de skal kompenseres. De blir ikke engang øde gårder. De blir utslettet. Det dreier seg ikke bare om penger. Det dreier seg om ekte mennesker med sterke følelser og tilknytting til et sted som de har bygget opp og elsker. Også hytteeiere er i stand til å føle sterk tilknytting til et lite stykke paradis som de kan pleie og glede seg over under oppholdene. Hvordan må det være for de fastboende? De mister hele livsgrunnlaget.

Det hjelper ikke å si at slike reguleringer har alltid vært vanlige i Norge, at det bare er som det er, og at dette vært bestemt lenge og nå må gå sin vei. Det kan så være. Sånne prosedyrer må en ikke nødvendigvis fortsette med. Tiden er annerledes nå. Vi har en stor naturkrise, og fordi kunnskapsrike folk endelig har forstått det, fikk vi Montreal-avtalen, som Norge også signerte. Fordi det er naturens tur nå. Det betyr at ting som ble bestemt for over 10 år siden kan og skulle revurderes før det er for sent. Det virket kanskje fornuftig den gangen, men ikke nå lenger, når vi ser hvor fort tapet av naturen og dets mangfold skjer. Heldigvis er det mulig å ta ting tilbake og skrinlegge prosjekter, særlig når det viser seg at selve kunnskapsgrunnlaget er skjørt og ufullkomment, som det viser seg i dette tilfellet.

At kommunestyrets medlemmer må se meget alvorlig på innsigelsene som er kommet mot Sodevika og Jåbekk Sør planene. Disse innsigelsene er nemlig også meget kunnskapsrike og basert på forestillingen at naturen er en stor verdi, en stor skatt i seg selv, som må bevares om vi skal kunne overleve. Og siden den er en så stor skatt må all næringsutvikling være i samspill med denne naturen og ikke imot den. Det er litt av en utfordring, en sånn utvikling tar tid og samarbeid med fagfolk som rådgivere. Folk med gode idéer, som ser muligheter som ikke ødelegger. Det ville være langsiktig tenkt. Heldigvis finnes det medlemmer i kommunestyret som har tatt seg lang tid, til og med tatt seg fri, for å gå gjennom innsigelsene og problematikken ved disse to storprosjektene. Dessverre virker det som om flertallet fremdeles vil stemme positivt til flatsprenging, nedbygging og ødeleggelse.

Fotosyntese på land og til havs er et av de viktigste livsgrunnlagene på denne ene kloden vi har. Menneskene og dyrene kan ikke overleve uten surstoff. Naturens systemer er så komplekse at vi til dels ikke engang har begynt å begripe hvordan de fungerer. Derfor må de ikke ødelegges for å selge stein og tjene penger. Penger kan ikke lage fotosyntese.

Når over 60 prosent av befolkningen i Mandal er imot disse to prosjektene, må denne motstanden bli vurdert som meget alvorlig. Vi snakker ikke om 49-51 prosent. Vi snakker om over 60 prosent. Vi – også vi som er hytteeiere bosatt i utlandet - er ikke barn, vi er voksne og da vil vi gjerne bli behandlet som voksne.

Men i det siste har det virket som om «vanlige folk» ikke blir tatt for alvor. Og mange av oss har barn og barnebarn, og de fortjener å bli etterlatt en natur og et landskap hvor de kan finne glede, ro og inspirasjon. Ja, inspirasjon. På verdens miljøvern-dag i Mandal den 5. juni kunne en oppleve mange flotte, engasjerte barn og ungdommer. De er verdens framtid, kjære politikker. Ikke etterlat dem et stort øde landskap som de flytter fra.

Ingrid Oddsen Gürtler og Christoph Gürtler

Hytteeiere på Tofte, bosatt i Tyskland