I den siste tiden har jeg vært vitne til en rekke ufine kommentarer, hvor man ser at enkelte har tendens til å angripe folkevalgte som skal styre kommunen vår. I tillegg har jeg også sett at nye representanter som har valgt å gjøre en forskjell i politikken blir hengt ut i en såkalt gapestokk.

Det er alt fra Sodevika-saken til nytt helsehus i Lindesnes kommune.

For meg er det uforstående at politikerne skal bli hengt ut på sosiale medier fordi enkelte i den sivile befolkningen er uenig i en sak, men også at politikerne er valgt av folket.

Det er viktig at vi har frie tøyler for hva vi skal mene, og det er også viktig at vi har en meningsutveksling i det offentlige rom, men hvor går grensen til at meningene utfordrer ytringsfriheten?

I straffeloven § 185 står det tydelig at det er straffbart å komme med en diskriminerende eller hatefulle ytring mot en person elle en gruppe.

Slike ytringer man ser på sosiale medier regnes som offentlige, og kan straffes med bot eller fengsel inntil tre år.

Politikken kommer aldri til å endre seg basert på hatefulle ytringer mot folkevalgte. Du vil aldri bli hørt om du velger å gå den veien, men hvis du går og avgir din stemme, møter en politiker basert på en konstruktiv samtale, vil nok dine meninger bli hørt.

Det var ikke lenge siden at PST-sjefen, Beate Gangås, gikk ut i NRK og oppfordret flere lokalpolitikere om å anmelde truende atferd og hets. I tillegg hadde hun et stort ønske om å få flere slike saker inn for retten.

Det er alvorlig når flere lokalpolitikere vurderer å slutte med politikken på grunn av hets og trusler.

I en undersøkelse som ble gjort for KS kom det frem at 40 prosent sier de har blitt utsatt for hatefulle ytringer, trusler eller begge deler.

31 prosent av de som har blitt utsatt for hatefulle ytringer, sier at hetsen har kommet fra andre politikere.

Det er også rystende å se at undersøkelsene tilsier at mange av truslene går ut på voldtekts- og drapstrusler. Slike trusler må vi slå hardt ned på, og lokalpolitikere må være flinkere til å anmelde slike forhold som truer deres individets verdier og sin posisjon.

Demokratiets prinsipper er enkelt forklart. Vi vet at det er et folkestyre som baserer seg på votering av folket, om det er indirekte eller direkte. Demokratiet gir deg også valget å være uenig med flertallet og ta frie valg. Demokratiet skal gi deg rom for meningsutveksling slik at meninger blir hørt, og at individets grunnleggende behov og rettigheter blir ivaretatt.

I Norge vet vi at de aller fleste ytringer er tillatt. I loven om ytringsfrihet kommer det også tydelig frem at ytringsfriheten er et fremtredende prinsipp i norsk lovgivning. Man skal også huske på at det også er en menneskerettighet som er nedfelt i Grunnloven og i internasjonale konvensjoner, slik som Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) tilsier.

Nå som jeg har sett en rekke personangrep mot folkevalgte på sosiale medier, er det litt uforstående at enkelte ikke har lært at det å bruke stemmeretten er det som er avgjørende for hvilke utfall det blir i kommune- og fylkestingsvalget.

Hvis du vil virkelig endre politikken i din kommune bør du komme deg opp fra sofaen og bruke retten til å stemme. Du bør også melde deg inn i et parti hvis du har lyst til å endre det politiske landskapet.

I dag ser man dessverre at flere land ikke har denne muligheten. Vi ser at i Russland, Kina og andre land som har kommunisme ikke ivaretar siviles rettigheter til å få sin stemme talt. På utsiden kan man se at valget går fint for seg, men hvis man går på innsiden, blir stemmene til opposisjonen makulert.

Man ser også at valget i disse landene er i regi av de øverste myndigheter, hvor nye stemmer blir produsert for å opprettholde den nåværende posisjonen med dagens statsledere.

Min oppfordring er å gå til valgurnene og sørge for at du bruker din makt til å stemme til den du mener bør få en plass i kommunestyret i Lindesnes de neste fire årene.

Daniel DeNiazi