Det fremkommer anklager mot Naturvernforbundet for å måtte ta ansvar for trafikktragedier på grunn av vår motstand mot firefelts motorveier med fart 110 km/t. Dette møter vi fra stortingsrepresentant og fra krefter på fylkesplan her i Agder. Det er å rette baker for smed fordi Naturvernforbundet satser på trafikksikkerhetstiltak heller enn overdimensjonerte motorveier. De grunnløse og alvorlige anklagene må trolig settes i sammenheng med frykt for at vår veipolitikk vinner fram, noe vi også registrerer.
Å sette likhetstegn mellom trafikksikkerhet og firefelts motorveier med høy fart, er ikke dokumentert. Det er ikke flere kjørefelt og høyere fart som redder liv. Tvert imot viser forskning noe helt annet. Det som er viktig, er midtrekkverk, som fysisk skiller kjøreretningene fra hverandre. Dette er godt dokumentert i flere rapporter, blant annet i Statens vegvesens siste gjennomgang av veistandarder fra juni i år. Høyere fart bidrar, ikke overraskende, til det motsatte. Naturvernforbundet har i mange år gått inn for at hovedveinettet utbedres og bygges ut til to-/trefeltsvei med midtrekkverk.
Dette er en svært trafikksikker veitype, faktisk noe tryggere enn en smal firefelts motorvei for 110 km/t. En slik veitype er vesentlig rimeligere å bygge. Ifølge nevnte utredning fra Statens vegvesen er en to-/trefeltsvei i gjennomsnitt mer enn 40 prosent billigere enn en firefeltsvei, noe som betyr at vi får langt mer trafikksikkerhet for pengene enn å bygge overdimensjonerte motorveier for høy fart. Det er noe alle burde være interessert i, særlig nå som byggekostnadene øker ytterligere og det er grenser for hvor høye bompenger vi kan ha.
Veier for høy fart vil også kunne skape mer biltrafikk. Dette gir igjen flere ulykker, da trafikken tross alt sprer seg på store deler av veinettet, også der det ikke er midtrekkverk. Det er også dokumentert at en stor andel av ulykkene i det siste har vært på fylkesveier og veier der trafikkmengden er så lav at motorveier uansett ikke er aktuelt.
Den andre store feilen noen gjør, er å sette likhetstegn mellom miljø og bilenes utslipp fra eksospotta. Ja, elbiler gir et viktig bidrag til å kutte utslipp fra kjøretøyene. Men miljøutfordringene fra veitrafikken er større enn som så. Støy, svevestøv og utslipp av mikroplast gir betydelig miljøpåkjenning uten at elbiler løser dette. Og utfordringene forsterkes når farten økes. Veier for høy fart gir også høyere energiforbruk, uansett om bilene går på diesel eller strøm, og er det noe som er blitt enda tydeligere de siste månedene, så er det at vi må bygge et samfunn som bruker minst mulig energi.
Men enda viktigere er nok det store natur- og klimafotavtrykket som motorveibygging gir. Matjord, kulturlandskap og friluftsområder splittes opp og bygges ned. Verdifulle naturområder ødelegges. Nedbygging av skog og myr gir store klimagassutslipp som det er økende fokus på å gjøre noe med. Moderate fartsgrenser på veiene er ett av flere bidrag til dette.
Det er feil å bruke samferdselsmidlene på noen store veier. Ved å nedskalere konkrete utbyggingsprosjekter, slik Naturvernforbundet ønsker, kan vi få gjennomført flere trafikksikkerhetstiltak på hele veinettet, landet over. Vi kan få mer penger til rassikring og vedlikehold, vi kan få et veinett til glede for folk flest og til en sterkt forsømt opprusting av jernbanen. Det er bra at regjeringen har tatt tak i dette og har signalisert kursendring, til glede for trafikksikkerhet og miljø.
Peder Johan Pedersen og Rune Sævre,
Naturvernforbundet i Agder