Debattinnlegg
Det vises til innlegget til Jan Øyvind Åvik (Ap) i Lindesnes avis, tirsdag 11. april 2023. Her skriver Åvik at debatten på Facebook-siden La Sodevika leve, går over en grense, som vi ikke kan akseptere, fordi det stilles spørsmål om hvor ordføreren bor.
Debatten går over en grense vi ikke kan akseptere
Foranledningen til kommentaren som ble lagt ut på Facebook, med spørsmål om hvor ordføreren bor, var innlegget som det her er gjengitt et lite klipp fra:
«Kjære godtfolk! Jeg må bare få lufte meg litt. Det er kaos inni meg. Jeg tenker på STØY, STØV og LYS. Jeg er veldig fortvilet.»
Det skrev Elisabeth Måland i et innlegg på Facebook-gruppen til La Sodevika leve. Dette ble gitt oppmerksomhet fra 72 personer og 43 kommentarer ble gitt.
«La Sodevika leve» kommenterte dette ved å si:
«Spør Even, vår ordfører, om hvor han bor. Hvordan han blir berørt hvis Sodevika blir vedtatt sprengt ned. «Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.» Kanskje dette gir ettertanke, kjære folkevalgte.»
Dette var helt og holdent et forsøk på å tydeliggjøre kontrasten mellom de som blir rammet i årevis av en nedsprengning, og de som bor langt borte og ikke berøres. Vi kan nevne, ut fra våre undersøkelser, at ingen av de folkevalgte bor, eller har hytter øst for Mandal, eller i områder nær Sodevika. «La Sodevika leve» oppklarte dette ved å skrive:
«Dette var ment som et prinsipielt innlegg som bruker vår ordfører, som eksempel på de folkevalgtes avstand til Sodevika. Tausheten fra de fleste folkevalgte i saken om Sodevika skaper tanker om de virkelig bryr seg. Bryr de seg om støy og støvplager for mange tusen mennesker over mange år. Kanskje 20-30 år. At familier mister sine eiendommer. At hytter blir ubeboelige på grunn av støy. Er de likegyldige til dette? Vi vet ikke. Derfor spør vi. Er avstand til Sodevika medvirkende, bevisst eller ubevisst til å stemme for en nedsprengning? Det er lov til å stille slike spørsmål i et demokrati, uten at slike spørsmål blir karakterisert som «lavmål». Grunnlagene for menneskelig beslutninger er sammensatt og kompliserte. Det vet vi som har levd en stund.»
Åvik skriver også i sitt innlegg at det er ordførerens oppgave å følge opp vedtaket om at Sodevika er regulert til næring. Det Åvik lar være å si, er at det ikke er noe vedtak om å flatsprenge Sodevika med et masseuttak, som er et av de største i Norge. Dette har ordføreren stått opp for i ett år nå, mens de øvrige folkevalgte har sittet stille i båten. En slik tolkning av «å regulere til næring» provoserer noe voldsomt. Spesielt tatt i betraktning av at konsekvensutredningen ikke foreligger, og politisk behandling mangler.
Ingen av de folkevalgte bor, eller har hytter øst for Mandal, eller i områder nær Sodevika.
Vanlige folk forventer at arbeidsgiveren for 1200 arbeidsplasser er godt kjent, før noen folkevalgte innkasserer gevinsten ved å stemme for et planforslag, med kjente og store negative virkninger. Hele planen hviler på at det kommer en fabrikk for havvind i Sodevika. Intensjonsavtalene er ikke mer verd mer enn det papiret de er skrevet på. Ingen har skrevet kontrakter. Sannsynligheten nærmer seg null for å få i gang store havvindprosjekter i Sodevika. Det er med andre ord unødvendig å flatsprenge vår natur, vår skjærgård, som er vårt arvegods. Det «vanlige folk» nå gjør på ulike måter, er å gjenopprette det demokratiske underskudd, som ordføreren og de fleste folkevalgte har påført denne saken, ved at de aktivt deltar i debatten og stiller kloke spørsmål.
Herbjørn Pedersen, Administrator for «La Sodevika leve» på Facebook