Kirkeuka for fred

Ang. Karl Thomas Klevs svar til meg i L-A 2. november.

I ditt svar avslører du svake kunnskaper om Oslo-avtalen og null kunnskaper om det som foregår på Vestbredden. I tillegg benytter du retoriske grep som er kjent fra israelsk propaganda:

1) kall motparten for jødehater.

2) lyv om at det er palestinerne som gjør de ugjerningene bosetterne begår.

3) gjenta løgnene lenge nok, så vil noen tro dem.

Og så avslutter du med det israelske propaganda-slagordet om at det blir fred dersom palestinerne legger ned sine våpen. Det er rent vrøvl. Palestinerne på Vestbredden har ikke våpen. Bare politiet, og de samarbeider med Israel om sikkerheten. Dette burde du vite. Palestinerne i Gaza har våpen, men de er sperret inne i en gigantiske getto – bøndene blir beskutt av israelske soldater hvis de dyrker for nær separasjons-gjerdet. Fiskerne blir beskutt av den israelske marinen dersom de fisker for langt ut i Middelhavet.

Jeg hater ikke dette «folket» (antar du mener jødene) eller nasjonen Israel. Det som gjør meg forbannet er den israelske undertrykkingen av palestinerne. Og den sionistiske ideologien som er grunnlaget for undertrykkelsene. Den er rasistisk. Israel er en apartheid-stat som terroriserer palestinerne i de okkuperte områdene. Les nøye det jeg skriver – jeg kritiserer ikke jødene, men de voldelige, tungt bevæpnede israelske bosetterne, og grensepoliti og israelske soldater som beskytter bosetterne mens de utfører sine ugjerninger. Mange jøder er sterkere kritikere av Israel enn jeg... gjennom organisasjoner som Breaking the Silence (tidligere soldater som vitner om overgrep de har vært med på/vært vitne til), B’Tselem (menneskerettsorganisasjon), Rabbies for Human Rights (jødiske skriftlærde), Jewish Voices for Peace, Yesh Din... m.fl.

Joda, jeg kjenner hovedtrekkene i Oslo-avtalen. Den gikk ut på at Israel skulle trekke seg gradvis ut av de okkuperte områdene og overlate til palestinerne å bygge sin egen stat. På hele Vestbredden og Gaza. Man startet med å gi palestinerne full kontroll (både siviladministrasjon og indre sikkerhet) over A-områdene (de store byene), ca 18% av Vestbredden. B-områdene (ca 22%) består av større landsbyer med tilstøtende jordbruksområder. Der er det delt ansvar for siviladministrasjon og israelsk ansvar for sikkerhet. I C-området, som utgjør hele 60% av Vestbredden har Israel full kontroll, både sivil- og militæradministrasjon. C-området er IKKE gitt til jødene. Enten vet du ikke bedre, eller du lyver bevisst. Det er i C-områdene, hvor Israel har full kontroll, at de ulovlige bosettingene etableres, med støtte av militæret.

Israel har satt opp advarselskiltene om at det er farlig for israelske borgere å begi seg inn i A-områdene. Vennligsinnede jøder har ingen problemer med å bevege seg i noen av områdene. Jeg har møtt jøder på restaurant i Auja i Jordan-dalen, jøder gjør innkjøp av dagligvarer i Qusra, nær Nablus og reparerer biler i Huawara, fordi det er billigere enn i Israel. At noen kommer «ufrivillig» inn i A-området og blir lynsjet, som du skriver, er absurd. Det må du dokumentere. Ingen kommer ufrivillig inn i A-områdene.

Jeg er fullstendig klar over at palestinere dreper israelere. Det du ikke vil forstå, er at det er en reaksjon på israelske drap, stjeling av jord, fengsling uten lov og dom, torturering, daglig trakassering i kontroll-postene, fengsling av barn... m.m. B’Tselem fører nøye statistikk over drap.

På Vestbredden har israelske sikkerhetsstyrker ved utgangen av sept. 2019 drept 22 palestinere. I 2018: 34, i 2017: 38. Bosetterne har drept henholdsvis 2, 4 og 3. Palestinerne har drept sivile israelere (bosettere) 3, 7 og 5, og israelske sikkerhetsstyrker 2, 5 og 7. Tilsammen for årene 2017-19 har Israel drept 103 palestinere, palestinerne har drept 29 israelere.

Jeg bodde i den lille landsbyen Yanoun (C-området) i april, mai, juni 2014. I 2002 ble alle de ca 300 innbyggerne jaget (fordrevet) fra hjemmene sine av tungt bevæpnede bosettere fra den ulovlige bosettingen Gvaot Olam på åsryggen rett bak Yanoun. På grunn av stor internasjonal oppmerksomhet og støtte fra en israelsk menneskeretts-organisasjon, ble innbyggerne oppfordret til å vende hjem. Medlemmer av den israelske organisasjonen flyttet inn i landsbyen sammen med palestinerne for å beskytte dem. Mange orket ikke presset ved å bo der, slik at antall innbyggere var nede i 70-80 under mitt opphold. Siden 2003 har det alltid vært internasjonal tilstedeværelse i landsbyen for å beskytte lokalbefolkningen. I mine tre måneder fikk jeg dessverre oppleve mange groteske overgrep fra Israelsk side. Jeg nevner noen her, men møter deg gjerne for å fortelle mer:

- et område med ca 50 oliventrær var kuttet ned av bosettere bare noen dager før mitt team ankom

- 17. april: nedbrent kyllingfarm i Madama (ikke bevist at bosettere sto bak, men sterke indisier)

- 21. april: soldater kastet tåregass- og lydgranater inn i skolegården til videregående skole i Burin etter steinkasting fra skolen

- 23. april: lovlig veibygging til palestinske jorder i Burin, stoppet av bosettere og soldater

- 25. april: dugnad for å rense vannkilde i Qaryut, som var fylt med stein og søppel av bosetterne i nærheten

- 29. april: hæren knuser hus og moske i den lille landsbyen Tawayel

- 2. mai: hæren ødelegger mandeltrærne langs veien ved Madama

- 21. mai: hæren knuser hus og dyreskjul i Al Jiftlik Abu Al-ajaj

Det er uendelig trist at det finnes mennesker i Norge som støtter Israels brutale undertrykkelse på okkupert land.

Ingar Evje, Mandal

Ledsager Vestbredden apr-jun 2014

Les hele saken med abonnement