Nøkkelen er en god parkeringsløsning!

Mandal og regionen er inne i en positiv og rivende utvikling! Blant mye annet kan vi glede oss over nye investeringer innen handel og service, nytt fengsel og nytt hotell. Slike investeringer skaper i tillegg en kjedereaksjon med ytterligere arbeidsplasser som skal betjene primærinvesteringene. Våre politikere fortjener honnør for at de legger forholdene til rette for at en slik utvikling er mulig. De har innsett at offentlige midler utnyttes best i kombinasjon med private investeringer og at de samme lover gjelder for begge.

Utviklingen på Malmø kan trekkes frem som spesielt interessant. Kulturhus og hotell er tydeligvis bare begynnelsen – eller skal vi heller si fortsettelsen? For vi må ikke glemme at Malmø i årtider var Mandals industrielle indrefilét og at det heldigvis fortsatt er noen igjen av de «gode gamle» bedriftene. Kanskje kan man heller bør si at deler av Malmø nå blomstrer opp på nytt, som fugl Føniks fra asken, med nytt liv og nye tilbud, til nytte og glede, ikke bare for Mandal, men for hele regionen. Vi hører også at et nytt Senter for innovasjon i Mandal (SIM) er under planlegging på Malmø, i samspill mellom Næringshagen, folkehøgskolen SKAP og Universitetet i Agder, mfl. Hvilke fantastiske fremtidsutsikter for byen og regionen!

Men det er også litt skremmende. Det som nå er ekstremt viktig, er at de investeringene som gjøres blir bærekraftige i mange år fremover. Skulle investeringene over tid bli mislykket så er det mere enn bare de investerte pengene som går tapt. Da taper man også den viktige nytteverdien for regionen, arbeidsplassene, skatteinntektene og det skaper problemer for de menneskene det angår. Optimisme vil bli snudd til pessimisme og det er en farlig utvikling. Tenk om f.eks. Buen og Mandal Hotel skulle måtte slite med å overleve i fremtiden, fordi rammevilkårene viste seg ikke å tillate de nødvendige økonomiske marginene. Her har våre politikere fortsatt en viktig, og faktisk avgjørende, rolle å spille. De må sørge for at rammevilkårene for investeringene er tilfredsstillende, ikke bare på investeringstidspunktet, men også i årene fremover. Bærekraften består av mange elementer, som hver for seg kan regnes som kritiske for suksess. Her vil jeg kun berøre ett viktig element: Tilfredsstillende parkeringsløsninger.

Heldigvis har planutvalget nylig tatt opp spørsmålet om parkering på Malmø i kjølvannet av SIMs ønske om å se nærmere på parkeringsutfordringen i en større helhet. Det er ikke korrekt at SIM har søkt om å slippe parkering på egen tomt, som ble antydet i Lindesnes avis for en tid siden. Heldigvis avviste Planutvalget forslaget om at en gangavstand på 700 meter skulle anses som akseptabelt. Man må ha respekt for Parkeringssjefens indikasjon på 700 meter, som jeg forstår er begrunnet i både økonomiske, miljømessige og praktiske forhold. Men for de nye institusjonene og brukere på nedre Malmø er det ikke akseptabelt. I folks oppfatning er 700 meter og én kilometer psykologisk sett nesten det samme. Etter min erfaring er 300 meter, som Planutvalget la seg på, også i overkant. En av grunnene til at Uranienborg er blitt så vellykket er at anlegget ligger midt i smørøyet av det området det skal betjene, med fotgjengerforbindelse til Tranggata.

I forbindelse med at besøket til Buen siste år ble noe lavere enn tidligere, antydet kultursjefen at noe av forklaringen kanskje kan være redusert antall parkeringsplasser på grunn etableringen av det nye hotellet. Etter min oppfatning er ikke det bare kanskje, det er nok helt sikkert. Derfor var det sannsynligvis også lite klokt av Mandal Hotel å ikke bygge parkering under eget bygg allerede nå. Vi får håpe at det virkelig blir et byggetrinn nummer to for hotellet meget snart og at eget parkeringsbehov da blir ivaretatt. Hvis ikke vil hotellet også etter hvert kunne merke denne mangelen. Gangavstand er nemlig ikke bare et spørsmål om antall meter, det er også psykologi: Et parkeringsanlegg må ikke være utført og/eller lokalisert slik at folk nøler eller kvier seg for å reise eller bruke det. Det må være så positivt og nært dit man skal at man gleder seg til å bruke det. En situasjon vi ikke ønsker er: «Huff, skal vi orke å gå på Buen i kveld? Det er jo så håpløst å parkere der».
Tenk på parkeringshuset ved Kilden i Kristiansand. Uansett vær og føre er det en fornøyelse å reise dit. Gangavstanden fra parkeringshuset og til Kilden er bare en kort spasertur over gaten. Tenk om avstanden hadde vært 300 meter, for ikke å snakke om 700 meter! I Norge har vi mye regn, kulde, snø og dårlig vær. Det er ingen tvil om at dette, uansett vær, hadde redusert antall besøkene til Kilden.

Malmø har allerede, og får et stort parkeringsbehov i årene fremover, som går langt utover dagens kapasitet i byen, selv om man inkluderer kapasiteten i Uranienborg. Både Buen, hotellet og fremtidige SIM mangler parkeringsløsning i dag. I tillegg har og får vi en videre næringsutvikling og også behov for beboerparkering. Det positive er at disse institusjonene samlet sett har et parkeringsbehov som i grove trekk sprer seg over hele døgnet: SIM får arbeidsplasser på dagtid og noe behov på kveldstid, hotellet har behov dagtid, ettermiddag, natt og morgen og Buen har behov på dagtid og mye på kveldstid. Dersom disse institusjonene skal lykkes, og få en bærekraftig fremtid, så må parkeringsløsningen bli like attraktiv som eksemplet med Kilden. Redaktøren av Lindesnes avis hadde derfor delvis rett da han i sin leder den 16. januar på det sterkeste frarådet bystyret å vedta en maksgrense på 700 meter, som ville være «resultat av en prosess som fremstår særdeles underlig, snarkjøpt og dårlig politisk vurdert».

Noen vil sikkert mene at vi har jo Uranienborg, det anlegget har ledig kapasitet, som kan utnyttes bedre. Det er selvsagt helt korrekt når man ser på antall parkeringsplasser og anleggets totale åpningstid. Med 17,5 timers daglig åpningstid og 215 parkeringsplasser kan Uranienborg i teorien tilby hele 3762 parkeringstimer pr. døgn. En god butikk for parkeringsselskapet om man hadde kunnet selge alt det. Slik er det selvfølgelig ikke. Et parkeringsanlegg må dimensjoneres etter forventet antall besøkende og deres brukermønster. Uranienborgs kapasitet er normalt godt utnyttet i den travleste handletiden og i forbindelse med arrangementer og stort snøfall som nå, men har mye ledig kapasitet morgen og kveld. Parkeringsselskapet opplyser at Uranienborg har i gjennomsnitt en utnyttelsesgrad på 50 prosent, som er et ganske høyt tall.

For mange år siden undersøkte jeg kapasitetsutnyttelsen for to parkeringsanlegg i Vika i Oslo. Begge ga tilnærmet samme resultat på «bare» rundt 25 prosent utnyttelse av det totale døgntilbudet. Men det var likevel knapt en ledig parkeringsplass å oppdrive på den travleste tiden av døgnet. Balansegangen mellom å ta unna rushtidsbehovet og akseptere tomme parkeringsplasser andre tider på døgnet er uunngåelig, selv om man da får en tilsynelatende lav utnyttelsesgrad. Men det betyr derfor at Uranienborg ikke er dimensjonert for å betjene Malmøsiden. Det vil gå utover det nødvendige kapasitetsbehovet i den travleste handletiden på vestsiden av elva. Da vil butikkene i Tranggata kunne bli den tapende part, som jo ikke er ønskelig. De er sårbare nok som det er for tiden. Selvsagt vil det forekomme at noen finner å kunne parkere i Uranienborg på ettermiddag/kveldstid for å besøke Buen, særlig dersom vær og føre er bra, men det er tvilsomt om noen ønsker å trille kofferten fra Uranienborg gjennom byen og over Tidemands bro til hotellet. Løsningen for Malmø ligger derfor ikke i Uranienborg, men som et eget konsept på Malmøsiden.

Som et minimum bør bystyret følge planutvalgets innstilling, men man bør helst velge en klarere formulering enn planutvalgets forslag, med et sterkere krav om parkering på egen grunn. Det er imidlertid meget viktig å merke seg at selv om Mandal Hotel på sikt og fremtidige SIM skulle løse sine parkeringsbehov på egen tomt så er parkeringsbehovet for Buen, og andre fremtidige behov fortsatt ikke løst. Man bør derfor ta med en åpning for kommunal delfinansiering, i samarbeid med privat kapital, i et felles parkeringsanlegg helst innenfor en radius på 100 meter, dersom parkeringsløsninger på egen grunn for SIM og Mandal hotell anses som urimelige krav mht. plassmangel, grunnforhold etc. Da vil man også kunne ta med Buens og andre brukeres fremtidige behov i planene. Dette er antagelig en bedre løsning enn å kreve parkering på egen tomt: På denne måten ville SIM og hotellet kunne utnytte sine tomtearealers maksimale økonomiske potensial til fulle og samtidig samfinansiere sine parkeringsbehov i et fellesanlegg sammen med kommunen, parkeringsselskapet og andre potensielle brukere i umiddelbar nærhet («next door solution»).

Dette vil løse alle parters behov på den beste måten og bør derfor snarest utredes som første prioritet. Et slik anlegg bør antagelig ha en størrelse på rundt 300 plasser og bygges med parkeringsareal under og over bakken. Om man syns 300 plasser høres mye ut er det bare å summere forventede arbeidsplasser og besøkende i et samtidighetsperspektiv. Justering av eventuelle planer for å tillate dette som et eget anlegg burde ikke by på problemer. Og når det gjelder gangavstand bør 200 meter være det maksimale.

Oddwin Skaiaa

Les hele saken med abonnement