Som vi vet forekommer tungsinn på Sørlandet. Det koster å opprettholde idyllen når vi sliter, og krig og miljøproblemer preger nyhetsbildet. Vi får vel aldri svar på hvorfor forbruket av antidepressive midler er så høyt. Det kan ha noe å gjøre med kravet til overfladisk harmoni. Vi er ikke lært opp til å tåle skuffelser og motgang.
Det er befriende når vi kan slippe maskene og våge å være oss selv og slippe følelsene løs, også de vonde og vanskelige. Kanskje gjør vi det så altfor sjelden?
Sørlendinger er oppdratt til å utstråle varme og ha en inkluderende holdning, også til alt som er nytt av tanker og ideer. Samfunnet er i stadig endring også i sør. Det er derfor viktig å finne fram til verdier som forener oss, kall det gjerne limet.
De gamle verdier – solide bærebjelker som fellesskap, respekt, omsorg og kjærlighet må ikke gå i glemmeboken.
De gamle verdier – solide bærebjelker som fellesskap, respekt, omsorg og kjærlighet må ikke gå i glemmeboken.
Verdier og normer beror på forankring. Det kommer ikke av seg selv, men må læres og fremfor alt, de må vedlikeholdes. Det er det som er i ferd med å glippe. Snevre egeninteresser hvor vi ikke har andre mål en det som tjener oss har blitt selve bærebjelken.
Jeg tror det fremdeles er mye ressurser til et mer rettferdig samfunn i den norske sjelen. Og denne røsten er viktigere enn stemmene fra børsen!
Men i en tid hvor utsettes for sterk påvirkning og press fra mange kanter er det viktig at våre valg bygger på solide verdier. Disse kan vi best få sammen med andre, i familie, på arbeidsplass, på skole og universitet, gjennom lag og foreninger.
Knut. S. Bakken,
pensjonert prest