Tanken på samlet helsehus har gått som en farsott over landet. Noen steder har det vært jobbet nøkternt, nedenfra og opp.
Der ble det fokus på hva som er bra nok, og hva som absolutt bør bli bedre. Andre steder, blant annet i Lindesnes kommune, har det vært arbeidd ovenfra og ned. Hva skal sentraliseres, og samles på en plass, selv om det egentlige fungerer bra der det er.
Og først i aller siste omgang skulle så resultatet legges fram til «informasjon».
Jeg var til stede på informasjonsmøte på Øyslebø. Og det var virkelig en bra, og ærlig, presentasjon. Og ikke minst var dialogen positiv og rett på sak. Men dette skulle ha vært gjort for to år siden. For nå blir altfor kort tid i forhold til politisk behandling. Første reaksjon var hvor kolossalt stort bygget er, og hvor usikkert det er i forhold til endelig kostnad. Og da var det naturlig med fokus på reduksjon.
Utfordringer rundt sykehjem og eldrebølge
Kommunene skrev i 2014 under samhandlingsreformen. Det vil si at de forpliktet seg til å etablere mottaksplasser for pasienter som var ferdigbehandlet fra sentralsykehus.
Marnardal bygde ut for å ta mot kreftpasienter og ga personalet utdanning i dette. Jeg går ut fra at noe lignende ble satt i gang i Mandal og gamle Lindesnes.
Kapasitetsutfordringene i ved sykehuset i Kristiansand øker. Det vises stadig til eldrebølgen. Men hva vet vi egentlig om den lokalt? Hvordan ser den ut på Vigeland, i Spangereid, i Holum, i Marnardal og i Mandal? Og er pensjonistene spurt?
Utfordringer som bør vente
Hvis kommunen hadde god råd, kunne en nok drøfte sentralisering av tjenester, men slik situasjonen nå er, blir spørsmålet heller, hva kan utmerket godt fungere videre som det er. På ovennevnte møte ble følgende innsparinger drøftet:
De ømfintlige tjenestene. Det er en rekke tjenester som fordrer nærkontakt med brukerne, og hvor «oppmøte» i stort anlegg vil være en uoverstigelig terskel. Dette gjelder familiesenteret, rus, psykososial oppfølging osv. Disse står også i nær kontakt NAV og med diverse aktører innen frivillighet.
Korttidsplasser. Det var nytt for meg at ikke mindre enn tre private aktører har bygg på gang som forventes å dekke behovet i Mandal. Nytt var det også for meg at det «var vedtatt» at korttidsplassene på Marnardal og Vigeland skal legges ned og flyttes til helsehuset. Det betyr at brukerne skal forlate sitt nærmiljø, og folk i Bjelland og Spangereid skal komme seg lange veier for å besøke sine kjære. Da må jeg spørre, av hvem og når er dette blitt vedtatt?
Akuttmottak og ambulansetjeneste fungerer greit der det er. Amfi-anlegg i helsehuset kan sløyfes.
Det forlyder at kommunen er i gang med omfattende oppkjøp av areal rundt Orelunden. Bør ikke dette stoppes, inntil en ser det reelle behovet?
Min konklusjon:
Jeg håper at kommunestyret velger å utsette saken om helsehus, og drar i gang en prosess for få de akutte behovene belyst nedenfra, det vil si fra de som står midt oppe i utfordringene.
Paul Sveinall