Et fyrlys har sluknet.
Rita Tove Dyrstad (1955 – 2023) har gått ut av tida. Tilbake sitter mange av oss og tenker at det var så altfor tidlig. Familie, barn og barnebarn har mistet en elsket søster, tante, mor og bestemor.
Hennes kjærlighet til fyrene på kysten setter spor. Fremfor alle fyr stod Ryvinga hennes hjerte nærmest. (Ja, det heter «Ryvinga» på Skjernøy.) Hun pleide å si med et glimt i øyet at hun ble til der ute. Faren var fyrvokter.
Fram til 1957 bodde familien hennes på fyret. Så ble det tørnstasjon og familien flyttet inn til «fastlandet», som var Dyrstad på Skjernøy. Her vokste Rita opp og bodde hele sitt liv. Den spesielle tilknytningen til Ryvinga har også sin grunn i at Rita mistet sin far, Thorkel, en kald januardag i 1968, da han var på vei i fiskebåten fra fyret til Mandal. Han ble aldri funnet.
Rita var primus motor da Ryvingens venner ble opprettet i 2002. De inngikk samarbeid med Kystverket, kommunen og fylkeskommunen for å holde bygningene og området i stand. Grunnen var avbemanning og automatisering. Her arbeidet hun som frivillig og også etter hvert som ansatt fyrvert.
Hennes innsats for fyrene ble lagt merke til blant fyrinteresserte i Norge, og av Kystverket. Sammen med fotograf Kai-Wilhelm Nessler utgav de boka om Ryvingen, Fyrhistorie, fyrliv og fyrvenner (2012). En glimrende fortelling som konkretiserer hvordan livet var på Ryvinga. Bak utgivelsen stod Lindesnes Fyrmuseum og Agder Fylkeskommune.
For året 2016 fikk Rita på vegne av Ryvingens venner Mandal Byselskaps hederspris for arbeidet som er lagt ned for å bevare lokal kystkultur, og å gjøre den levende for gamle og unge.
Rita var kunnskapsrik med et varmt hjerte, og hennes lokalkunnskap om folk og natur på Skjernøy og øyene omkring bidro sterkt til at folk bedre forstod sin historie. Hun var ildsjel og grunnlegger av Skjernøy historielag, som ble opprettet i 1988, og var formann i historielaget i 12 år. En viktig oppgave for laget var å ivareta Dyrstad skolehus. Men etter hvert ble laget engasjert i svært mange forskjellige prosjekter på øya. Hun var også leder av bokarbeidet som resulterte i Skolefortellinger fra Skjernøy fra 1837 til 1967 (1994).
Som medarbeider i Skjernøyposten gjennom mange år har hun skrevet utallige kronikker og innlegg, illustrert med sjeldne og viktige bilder. Fra 2015 - 2019 var hun en viktig bidragsyter i arbeidet med å realisere boka SKJERNØY - Et glimt inn i Norges sydligste øysamfunn 1919 – 2019 (2019).
Rita var til stede for oss alle. Hun var et overskuddsmenneske. Vi som var så heldige å bli kjent med henne som venn og fikk gleden av å samarbeide med henne, ble smittet av hennes entusiasme for livet på Skjernøy og for kystens historie.
Hun bidro til å skape identitet, opplevelse av å høre til. Fyret vil fortsette å sveipe på Ryvinga og hilse til Rita.
Herbjørn Pedersen