Debattinnlegg

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser på institusjon ble innført i 2008 med bred politisk støtte. Det var en politikk som var forutseende og ansvarlig i møtet med en stadig aldrende befolkning, og som har vært med på å fornye og øke tilbudet av institusjonsplasser og omsorgsboliger til de mest trengende i Norge. Når staten nå velter regningen for nye omsorgsboliger over på kommunene, kan vi forvente en bråstopp i prosjektering og bygging av nye omsorgsboliger. Dette får en rekke konsekvenser.

Hva med morgendagens omsorg?

Vi i WSP har oppdrag knyttet til prosjektledelse, planlegging og prosjektering av bygg til helse og omsorgsformål fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord. Flere kommuner vi jobber sammen med har gjennomført behovsanalyser og kartlegginger, analysert dagens bygningsmasse, utviklet rom og funksjonsprogram gjennom store medvirkningsprosesser og valgt gjennomføringsmodell for neste fase. Når disse prosjektene nå stoppes etter flere år fordi investeringstilskuddet fjernes, er masse arbeid og penger helt bortkastet. Men viktigst, og verst av alt, så er det et stort og trist tilbakeskritt for morgendagens omsorg, tilrettelegging for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste og et aldersvennlig samfunn.

I en periode der behovet for ansvarlig helsepolitikk er større enn noen gang er fjerning av investeringstilskuddet et skremmende dårlig valg. Utbygging og utbedring må skje nå om vi skal være skodd for fremtiden. Mens Norge i dag har cirka tre kommuner der hver tiende innbygger er over 80 år, vil tallet øke til 74 kommuner i 2030. WSP besøker og befarer svært mange gamle, slitte og uhensiktsmessige helse- og omsorgsbygg, med store driftsutgifter. Vi undres til tider over hvilke forhold ansatte aksepterer å jobbe under, og kan forstå at lokalene bidrar til at kommunene sliter med rekruttering. Byggene tilrettelegger verken for godt arbeidsmiljø, bedre pasientforløp eller effektiv tjeneste.

I fjorårets valgkamp fikk vi inntrykk av at distriktene endelig skulle prioriteres. Ved første anledning til å omsette sine lovnader til politikk svarer regjeringen med å fjerne et viktig tilskudd for kommunene. Kommunene med størst andel eldre er de samme kommunene som ligger lengst unna de store byene. Kommunene med dårligst råd kan måtte ta opp kostbare lån for å gi eldre tilbudet de fortjener og har krav på.

Konsekvensene ved dagens forslag er så drastiske og har så store ringvirkninger at det er en uforsvarlig måte å endre helsesektoren på. Det går utover de svakeste, arbeidsmarkedet og distriktene. Vår anbefaling til politikerne vil være å omgjøre vedtaket og heller beslutte omdisponering av midler over noen år for å stimulere til langsiktig og kunnskapsbasert planlegging. Kanskje tilskuddet kan reduseres med noen prosent hvert år ned til et visst beløp, og at disse midlene kan overføres til andre tiltak, som tilrettelegging av eksisterende boliger og bygging av boliger med livsløpsstandard. Vi vet at man får mer helse per krone om flere kan bo lenger hjemme, så tiltak som stimulerer til dette er fornuftig. Det finnes flere løsninger. Men å fjerne investeringstilskuddet totalt, og uten forvarsel, er en dolk i ryggen til en allerede hardt prøvet sektor.

Espen Solheim-Kile, fagleder prosjektledelse, WSP Norge Eva Tungeland Olsen, prosjektleder helse, WSP Norge