Leserinnlegg
Ime har nå sovnet stille inn. Sult, smerte og lidelser er over for han. Dyrebeskyttelsen Norge Mandal tok imot Ime for et par uker siden. Han kunne fått et verdig liv, men hjelpen kom dessverre for sent. I tillegg er det nå funnet to kattunger i en pappeske i skogen i Dragedalen.
Artikkelen «Derfor vil ikke Mattilsynet kreve ID-merking av katter» i Oppland Arbeiderblad i april, viser at Mattilsynet verken har vilje eller evne til å få slutt på lidelsene som hjemløse katter utsettes for. Intervjuet er med seksjonsleder for dyrevelferd, Torunn Knævelsrud.
«Obligatorisk ID-merking ville ikke løst problemet for katter som allerede er hjemløse, det vil heller ikke hindre at katter formerer seg», uttaler Knævelsrud i artikkelen. Mattilsynet mener med andre ord at siden vi har tusenvis av eierløse katter som går ute og lider i dag, skal man ikke prøve å forhindre eierløse katter i fremtiden. ID-merking vil begrense formering, fordi eieransvaret avklares og alle kattunger må ID-merkes. Kostnadsmessig er det rimeligere å kastrere katten.
«Ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt». Etaten mener altså at det ikke er lønnsomt å innføre et lovverk som ikke vil koste de en eneste krone? Det er eiere som må påkoste id-merking.
Ifølge Mattilsynet er «nytten ikke større enn ulempene», ved å innføre obligatorisk ID-merking. For hvem da? Hvilke ulemper? For Ime ville det gjort forskjell på liv og død.
«Mattilsynet vil oppmuntre til frivillig ID-merking». Ifølge dyrebar.no er det i dag 3115 dyr som etterlyses av sine eiere. Det er i tillegg funnet 6281 dyr som man forsøker å finne igjen eiere til. Dette er følgen av frivillig id-merking.
«Det er litt rart å skulle pålegge folk å gjøre det som er fornuftig for at de ikke skal miste katten sin». Det er det, men ID-merkingen vil fange opp de eierløse og føre til færre eierløse på sikt.
Knævelsrud uttaler videre at, «Mattilsynet prioriterer ingen dyrearter over andre, men ut fra dyrenes lidelser og antallet dyr som lider». Dette medfører ikke riktighet! Vi har kjennskap til mange kjente kattekolonier og kattesamlere, uten at Mattilsynet tar noen form for grep. Mattilsynets kronargument er Landbruks- og matdepartementet (LMD) sitt skriv til Lier Kommune, fra 2016 angående ansvarsfordeling ved samlinger med katter. Her er et utdrag: «Det settes ikke av offentlige midler for å avhjelpe utfordringene med større kolonier med hjemløse katter ut over det som følger av dyrevelferdsloven § 4 om hjelpeplikt og forskrift om godtgjørelse for nødhjelp til dyr hjemlet i dyrehelsepersonelloven § 14.
Det foreligger per i dag heller ingen konkrete planer om å sette av øremerkede midler til arbeid med forvillede og eierløse katter. Det er ingen refusjonsordning for utgifter forbundet med avliving av friske, forvillede katter, og dette er ikke en oppgave Mattilsynet er satt til å løse. Tiltakene må derfor bekostes av den eller de som tar initiativ til å iverksette dem.»
Dette er altså veiledningen fra LMD til Mattilsynet om hvordan man skal behandle katter i dette landet! Jeg forstår ikke at det kan være lovlig av LMD å unnta noen dyrearter fra dyrevelferdsloven.
Knævelsrud påpeker at «katten har lav status i Norge og at dette er trist». Hvorfor ser dere ikke at det er deres egne holdninger som videreføres?
Dyrebeskyttelsen Norge sine 26 lokalavdelinger brukte i 2021 hele 25,5 millioner kroner på veterinærkostnader. Totalt fikk 6502 dyr hjelp av lokalavdelingene i 2021, og 4100 fikk nye hjem.
Takk til alle dere som hjalp Ime. Takk til Dyrebeskyttelsen Norge Mandal for at dere tok ansvar for Ime, kattungene og for arbeidet dere gjør hver eneste dag. Jeg ønsker å skrive god sommer, men jeg vet at det ikke blir det. Det blir aldri det, det blir verre for hvert eneste år. Stå på videre, uten dere vil ingen få en ny mulighet.
Tone I. Lundsaunet, tidligere styreleder i Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Trøndelag