Debattinnlegg

«Få på plass flere reservat», skriver Lindesnes i lederen lørdag 1. oktober. Og en kunne lese: «Allerede i 1849 kom den første innskrenkningen. Da ble det bestemt at det ikke skulle fiskes hummer sensommeren,…» (sitat slutt).

Lederen får meg til å tenke på den bramfulle eidsvollsmannen Teis Lundegaard. Som Lindesnes skrev, var det overfiske langt tilbake i tid. Og det var fritt frem for å fange «havets kardinal», og bestanden sank betraktelig. Dette bekymret listerbonden Lundegaard. Selv drev stortingsmannen og skutskipperen hummerfiske og annet fiske - i Grønnsfjorden og i området Lundegård i Austad - sammen med sønnene. Den gang var det ikke tale om reservat. Men noe måtte gjøres for å hindre overfiske, mente stortingsmannen fra Lister amt og fremmet forslag til stortinget.

Dette ifølge «Teis Lundegaard og slekta hans» v/redaktør Johannes Seland. Utdrag og sitat fra kapittelet «Ingen klassepolitiker»: «Under det intense hummerfisket i 1820-årene begynte hummerfisket å minke faretruende på de gamle fangsplasser. Lundegaard foreslo da forbud om hummerfangst fra 15. juli til 1. oktober. Dessverre ble forslaget ikke vedtatt.» (Sitat slutt.) Men for egen del vil jeg tilføye: Den nøkterne bonden gjorde dog et godt forsøk.

Et ps: «Måtehold i all din ferd - gjør livet dobbelt verd.» Utsagn fra en filleonkel, som hevet begeret over et veldekket bord engang i 60-årene, var ikke ment som ironi, men ord til ettertanke. Så...

Gulla Lind