11. september er det kommune- og fylkestingsvalg. Men det er også kirkevalg, noe som mange medlemmer i Den norske kirke overser. 63,7 prosent av befolkningen var medlemmer av Den norske kirke ved utgangen av 2022. Det utgjorde om lag 3,5 millioner personer.

I kirkevalget kan kirkens medlemmer (alle døpte som fyller 15 år i valgåret eller er eldre) stemme på kandidater til menighetsrådet i sitt sokn og bispedømmeråd i bispedømmet. Bispedømmerådene utgjør Kirkemøtet, kirkens øverste organ, som møtes en gang i året.

Den sentrale kirken og den lokale menighet er ofte fjern fra vår hverdag. Den er for de mest aktive-kirkens a-medlemmer.

Kirken i lokalmiljøet er bærebjelken i folkekirken. Det må tenkes nytt og utradisjonelt om rådenes arbeid, og sognepresten må akseptere at det er medlemmer som har et annet teologisk grunnsyn enn henne. Det må være naturlig at lokalmenighetene er en del i nærmiljøet og engasjerer seg i lokalt. Og menighetsrådene må stå fritt i sitt arbeid

Mange nordmenn tenker ikke så mye på tro og den rette lære til daglig, men ønsker å opprettholde sitt medlemskap i Den norske kirke. Når noen spør meg om hvorfor han ikke melder meg ut av Den norske kirke vet han ikke helt hva han skal svare.

På mange måter kan kirken sammenlignes med en brannstasjon. Vi vet at den er der. Og den rykker ut når det er nødvendig. Det gir oss en viss trygghet at den er der når vi skulle trenge den. Den tar min sorg, min religiøsitet og mine lengsler på alvor.

Norske borgere er på mange måter myndiggjorte menneske som ikke finner seg i hva som helst. Men de er tradisjonsbundne og vil også fremtiden trenge en forankring. All uroen i det offentlige rom gjør noe med oss. Vi blir usikre og søker etter et fast holdepunkt, en forankring. Kirken kan også i fremtiden være er fast holdepunkt!

Kirken må aldri glemme menneskene den er satt til å tjene. Den skal være nær sine medlemmer og yte service! Jeg tror kirken har noe å lære av næringslivet, i hvert fall den del som fremdeles er serviceinnstilt og setter brukeren i sentrum. Men helt markedstilpasset kan kirken aldri bli. Da opphører den å være kirke! Men kanskje skulle også kirken utarbeide en type serviceerklæring med kundegaranti, selv om vi sikkert bør kalle det noe annet. For den norske borger er kvalitetsbevisst og vet hva han vil ha.

Derfor er det viktig at ikke bare biskoper, andre kirkelige ansatte og rådsmedlemmer, men ALLE medlemmer bør være opptatt av kirkens fremtid! Men kirkevalget i september vil likevel nærmest være en vits pga. det demokratiske underskuddet. Det blir nok også denne gang det glemte valget, dessverre.

Knut Sand Bakken