De siste årene har vi sett at folk i Lindesnes og ellers i Norge sliter med høye utgifter. Høye priser på matvarer, strøm og drivstoff er bare noe av det vi ser en kraftig økning på. Det er en selvfølge at utgiftene går så høyt som det gjør nå. I Lindesnes er tallene (SSB) så skremmende at man ser at 11 prosent av barn under 18 år lever under det vi anser som vedvarende fattigdom.

En av årsakene er krigen i Ukraina, og det siste vi har fått med oss er krigen mellom Israel og Hamas, som har ført til at prisene på varer fra utlandet har gått opp, men det sistnevnte vil man ikke se før ut i 2024.

Flere tar i bruk lokale organisasjoner til hjelp. Frelsesarmeen og Blå Kors er noe av det som dukker opp i feeden når jeg er innom på sosiale medier.

Ifølge en artikkel som Forskning.no publiserte 10. mars 2023, ser vi at ulikhetene har økt de siste årene. Nå viser det seg at det spiller en rolle hvem foreldrene dine er. Her går det mye på om foreldrene har en kortvarig eller langvarig utdanning – og eventuelt hvor mye per person får i nettoinntekt etter skatt.

Skal vi tro tallene fra 2021, kan man si at hvis man har en inntekt på under 237.600 kroner, og du bor alene. Da regnes du som fattig. Nå skal man jo være veldig forsiktig med å definere ordet fattig i kroner og øre, men vi kan i hvert fall poengtere at nordmenn sliter mer i dag enn det de gjorde før koronatiden.

Fattigdomsgrensen betyr at årsinntekten er mindre enn 60 prosent av medianinntekten i Norge. Medianlønnen i 2023 er 47.755 kroner pr. måned og 60 prosent av dette blir 28.653, ifølge en spaltist i Saltenposten.

I artikkelen tar de for seg en rapport som er bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet. Rapporten viser også at de som er fattige i Norge lever kortere enn de som har mye å rutte med.

Vi ser også at foreldre som sliter med lav sosialøkonomisk status sliter oftere psykisk. Det gjelder også de med kort utdanning, som røyker fem ganger så mye enn de med lang utdanning.

Tidligere hadde jeg et møte tidligere ordfører, Even Tronstad Sagebakken (Ap). Under møtet innrømmet Sagebakken at det var utfordringer med ventetiden til den lokale psykiske helsetjenesten, men at ventetiden skulle bli bedre nå som helsehuset skulle bli bygget.

Nå som det går mot juletiden kan man nesten tro at flere familier vil få det verre. Jeg er veldig bekymret overfor innbyggerne i Lindesnes når man ser at ventetiden på å få økonomisk støtte er lang og ustødig.

Grunnet høye utgifter og familier med lite råd, vil dette påvirke omgivelsene rundt andre familiemedlemmer og venner.

For en tid tilbake traff jeg en kvinne i Kristiansand som var åpenhjertig om hennes økonomiske problemer. Hun valgte å ramse opp alle de gode tingene, men da hun kom til en ting hun likte minst av alt så var det jul. Det var noe hun gruet seg mest til, og for at det skulle gå opp i opp måtte hun søke midler for at barna hennes skulle få en verdig jul.

Det som vi er vitne til nå er skremmende. Vi ser at barnefattigdommen øker mer enn snittet, viser tallene på landsbasis. Sammenlignet internasjonalt vil man se at det er mye lavere enn andre land. Her er det viktig at både kommune og offentlige instanser griper inn for at alle skal få en verdig jul.

Mitt spørsmål til ordfører, Alf Erik Andersen (Frp) og varaordfører Even Tronstad Sagebakken (Ap), er hvordan Lindesnes kommune tilrettelegger tiltak og midler til innbyggerne som har lite å rutte med? Og når det gjelder de mentale utfordringer som mange går igjennom, er spørsmålet hvilke tjenester utenom helsetjenesten kan kommunen tilby nå? Står vi fortsatt på det stadiet at folk som har behov for hjelp fra psykisk helsetjeneste må sende inn en søknad – og deretter stå i kø? Er ordføreren klar over at 11 prosent av barn under 18 år i Lindesnes lever under fattigdom? Har Lindesnes kommune glemt de som er fattige?

Daniel DeNiazi