For hver dag som går mot den 8. februar, er det stor fare for at toget går ut fra perrongen med en dårlig plan. Fokus er dessverre på feil sted for tiden, og mange av dere som skal vurdere dette, vet snart ikke hva dere egentlig stemmer over. Det er plankartet og planbestemmelsene sammen med rekkefølgebestemmelsene som vi alle må leve med i uoverskuelig fremtid. Disse dokumentene får ingen fokus, ingen lytter til fakta, eller bidrar til å eliminere risiko eller gjøre forbedringer. Det er dette som er skremmende. Hvis de tenkte på muligheter og satt noen krav, ville kommunen kunne vært en bidragsyter for det grønne skiftet, nå fremstår vi dessverre mer som en søppelplass.
Noen sier vi må se lenger og se «det store bildet», men oppi alt dette bor altså du og jeg. Se på Strømsvika, der er havbunnen totalt ødelagt. Pinlig at ingen tar ansvar. Nå vil noen ta ut enorme masser i Sodevika. Uten krav og streng kontroll og. Vi er naive som tror at det samme ikke vil skje her også. Og noen må betale for oppryddingen til slutt.
Ærlig talt, vi kan da ikke stå med rak rygg og si til våre barn og barnebarn at vi gjorde så godt vi kunne her. De skal leve med de avgjørelsene som tas nå. Jeg er glad for at partiene sier det er opp til hvert enkelt medlem å stemme den 8. februar. Stem skriftlig, så slipper mange ubehag i ettertid.
Planen må sendes ut på nytt for å ivareta helheten, naturen, og de som blir berørt, for nå er det kun historien til utbygger som blir hørt. Kan vi virkelig unnskylde oss og si at vi har dårlig tid med nytt perspektiv på langsiktig etablering om 30–50 år? Tenker vi godt etter, så har ikke nye bedrifter stått i kø for å etablere seg langs sjøen de siste 30 årene, og vi har nå ledige arealer og kai, og flere kaianlegg som ennå ikke er ferdigstilt.
Vi må tenke langsiktig, men ikke for enhver pris. Jakten på «skattepengene» går nå utover all sunn fornuft. La oss ikke ende opp i et nytt helsehus i fremtiden og innse at vi i vår iver etter å sitte der, ofret naturen, for vi gjorde for lite da vi hadde muligheten. Muligheten er her akkurat nå, for vi kan få det til i fellesskap.
Fakta er at nedsprengningen av Sodevika vil medføre steinbrudd uten tidsbegrensninger og bidra til forurensing i flere generasjoner. Utbygger får frie tøyler: tvangsflytting av beboere, mangel på kapital for innløsing av eiendommer, støy over ubestemt tid. Enorme fjellmasser sprenges uten bekymring for Nato-anlegget, et anlegg som rommer 30 millioner liter drivstoff, med tankene støpt inn i fjellet. Her rant det 30.000 liter ut i naturen i 2018.
Det er skremmende at det ikke er en risikoanalyse for forurensing i områdene rett utenfor selve planområdet, der det er laksefjord, strender, gyteområder og verneområder. Sikkerheten for all trafikk som vil foregå på veien, gang og sykkelsti er ikke et krav før man starter selve byggingen på området– om hvor mange år? Matjordplanen krever for eksempel 1600 lastebillass med jord på lokale veier. Her kjører det daglig skolebusser og store tankbiler med drivstoff. Alt på en skrøpelig, svingete veistrekning.
Hvorfor velger vi den enkleste og billigste løsningen så fort noen lokker med arbeidsplasser? Vi forlanger ikke noe, vi bare gir. Hvor attraktivt er det for en investor å satse på Sodevika uten at infrastrukturen står ferdig i forkant? Det er nå vi bestemmer hvem som skal betale de 25–30 millioner som påføres ny industri som rekkefølgekrav senere. Er det smart å tenke at det løser seg sikkert en gang i fremtiden? Nei, det må settes krav til utbyggere, skal du ha noe, må du gi noe. Da først bygger vi noe fornuftig for fremtiden, og dermed bidrar til positiv omtale for nyetableringer og nye innbyggere til kommunen. Er vi 100 prosent sikker på at kommunen ikke ender med fremtidige kostnader? I dag er det mangel på penger i kommunen til skolemateriell, toaletter og klær til helsepersonell. Kanskje fokus bør rettes mot alle de små tallene, for de er det mange av, og til sammen blir de store. Har vi rett fokus når ingen står i kø for å etablere seg på ledige arealer og kaianlegg i Strømsvika og Gismerøya, mens bedrifter flytter ut av kommunen fordi utviklingen av Mandalskrysset lar vente på seg? Stopp opp, tenk smart, finn de beste løsningene. Det er et dårlig motto at en dårlig plan er bedre enn ingen plan. Send planen tilbake til start, alt oppstyr tilsier dette, følg boka og lytt til innspillene, gjør denne planen verdig en avstemming om vår fremtid. De som kommer etter oss, fortjener det.
Terje Bydahl, Fastboende Skjernøysund