Debattinnlegg

Jeg skrev et debattinnlegg i Fædrelandsvennen tidlig i år under tittelen «Prising av elektrisk energi».

Regjeringen hadde da begynt å tilbakebetale litt av det mange av oss oppfatter som urettmessig prising. Tilbakebetalingen var nødvendig for å dempe gemyttene og forhindre noen familiekonkurser.

Jeg argumenterte for å gjøre noe med den grunnleggende årsaken til priskrisen, fordi det allerede da var tydelig at priskrisen ikke ville gå over av seg selv.

Vi har fått noen strakstiltak og man vil senere komme opp med «varige løsninger». Det tar tid, forståelig nok.

Men jeg blir bekymret over det jeg hører og leser mens vi venter, ikke minst av retorikken fra regjeringen. Med noen få unntak masseres det inn bortforklaringer som i beste fall baserer seg på halvsannheter. Det snakkes nødig om den egentlige årsak til priskrisen på elektrisk energi.

Jeg tenker det er derfor vi har sett et utall av debattinnlegg om saken. Det beste jeg har lest er Petter Kvinlaugs sitt i Lindesnes avis den 11. august.

Under tittelen «Jeg irriterer meg kraftig!» tar han på en forbilledlig enkel måte for seg de retoriske løgnene som serveres. Han forklarer også hvorfor vi er der vi er, og hvorfor vi er fanget i etter feilslåtte energipolitiske beslutninger, i praksis tatt av Arbeiderpartiets og Høyre i 90-åra.

Jeg legger til at fangevokterne er disse partiers elite, som nok aldri har hatt vanlige folks sko på seg.

At Høyre sitter stille i båten og koser seg for at resultatet av feilslått energipolitikk rammer på Arbeiderpartiets vakt, er vel som forventet. Men det er vanskelig å forstå Arbeiderpartiet kan sitte stille og se på at klasseskille i Norge øker og bedrifter ødelegges. Det er bare for dem med høyere inntekt enn de egentlig trenger at denne priskrisen er uvesentlig.

Vi har opp gjennom tidene sett mye kløktig og forutseende forvaltning av våre felles ressurser fra myndighetenes side, men jeg synes ikke det i dette tilfelle.

Skulle ønske at vi kunne stå sammen om:

* Vi har ingen strømkrise i Norge, men en priskrise.

* Det er ikke krigen i Ukraina, lite vind i Europa, stenging av kull- og atomkraftverk, eller lite nedbør i Norge som er årsaken til løpske elpriser, men noen energipolitiske beslutninger som ikke tjener oss.

* Å kompensere med «strømstøtte» er en blindvei. Det er ikke, og vil aldri bli rettferdig.

* Slik «støtte» er håpløst og ekstremt arbeidskrevende, et kostbart omfordelingstiltak.

* Vi trenger ikke statsstøtte, men like og bærekraftige elpriser for alle.

* Vi aksepterer høyere strømpriser pga. det grønne skiftet, men finn noe fornuftig mellom 5 øre og 5 kroner.

* Dynamikken om at den beste medisinen mot høye priser er høye priser, den virker. Men i et monopolistisk system er vi er blakke lenge før den virker.

* Med dagens prissettingssystem vil overføring av kraft fra nord påvirke elprisen i sør minimalt.

* Vindkraft til havs er sikkert smart, vi trenger mer energi, men det tar tid og vil ikke hjelpe på prisen før om lenge.

* Vi vil hjelpe Europa, vi eksporterer gjerne kraft, men ikke mer enn vi i lille Norge har.

* Den eneste farbare vei er å ta tilbake kontrollen over våre fornybare ressurser.

Roald Vabo, Søgne