Debattinnlegg
Innlegget fra de tre engasjerte mødrene som kom i kjølvannet av oppvekstdebatten er forståelig. Det politiske miljøet står ovenfor en endring fra å fokusere på de yngre til å fokusere på de eldre. Den demografiske utfordringen med et sterkt økende antall eldre og færre yngre tvinger oss til det. Samtidig må vi være svært forsiktige her. Å kutte i tilbud for barn og unge skaper større utfordringer på lang sikt enn den kortsiktige sparingen klarer å hente inn.
Venstres viktigste innspill i dette budsjettet er å få på plass miljøveiledning i skolene. Dette er et sterkt ønske fra barne- og ungdomsrådet. Vi sier ofte at vi skal lytte til de som har skoene på, og de som er nær innbyggerne. I dette tilfelle er vi så heldige at vi har en høykompetent kanal inn til barn og unge, og en mulighet for faktisk å forstå noen av utfordringene de står i. Vi kan aldri garantere vedtak, men vi kan garantere at vi skal jobbe så godt vi kan.
De tre mødrene reagerer naturligvis på at det skortet på klarhet og lovnader fra politikerne. Det er frustrerende å forholde seg til vaghet. Samtidig kan vi være glad for at det politiske miljøet er ærlige, og ikke kommer med tomme ord og valgflesk. De politiske utfordringene er kompliserte, og må gjennomarbeides med bred forankring og medvirkning hvis tiltakene skal treffe. Dette tar tid, og er vanskelig, men det er ikke det samme som fravær av interesse. Vi er mange mødre og fedre i kommunestyret som er motiverte for å være folkevalgte fordi vi vil skape bedre vilkår for barna våre. Å snu levekårsutfordringer, samtidig som demografien endres, økonomien forverres, og spillerommet blir mindre, krever at tiltakene våre er effektive.
Vi har ambisjoner for oppvekstsektoren. Vi vil at bemanningsnormen i barnehagene skal oppfylles, at idrettslagene skal ha gode fasiliteter, og at ungdom har tilgang til sommerjobber. Vi vil ha trygge fritidsklubber, trygge skolegårder og trygge foreldre. Vi har nettopp brukt ti millioner kroner på skolebøker fordi barn og unge har rett på en god skole med oppdatert kunnskap. Vi har alternative skolearenaer for unge som ikke klarer å forholde seg til den ordinære skolen, og vi har gode systemer for integrering.
Vi har en kjempeutfordring knyttet til utenforskap, og dette er høyt på den politiske agendaen. Vi ser at utgiftene til barnevern er skyhøye sammenlignet med andre kommuner på vår størrelse, og tallene på unge som fullfører videregående skole og går rett i ung ufør er skremmende. Det er vanskelig å forstå mekanismene bak dette, og vi tar gjerne imot innspill fra folket som kan hjelpe oss på veien. Dette er et problem sammensatt av mange ulike forhold, og derfor må det også løses på mange fronter. Et større fokus på livsmestring og mental helse i skolen, miljøveiledere, fysiske møteplasser og foreldreveiledning er eksempler på tiltak vi mener kan redusere utenforskapet. Vi har noe vakkert på gang i vår kommune med bedrifter som tar inn unge ufaglærte, og gir et reelt springbrett inn i fremtiden. Det er forbilledlig, og vi må prøve å få dette til i vår egen kommuneorganisasjon også.
Helsehuset får mye fokus. Visjonen bak helsehuset er å samlokalisere helsetjenester for å øke effektiviteten, samtidig som jobber innen helse skal bli mer attraktive. Vi sliter med å få tak i folk, samtidig som vi har høye tall på utenforskap. Det er et paradoks. Vårt bidrag må være at det skal bli interessant å jobbe innen helse, og at man får muligheter til å samarbeide med andre faggrupper. Hele helsehuset er et tiltak for å dreie fra reparasjon til forebygging, og for å ta ned driftskostnader knyttet til helse og omsorg. Alt henger sammen med alt. Nå har vi et vanvittig overforbruk av penger i helse og omsorg sammenlignet med andre kommuner. Hvis vi skal levere gode tjenester til alle innbyggere i alle aldre, står vi ovenfor strukturelle tiltak som helsehuset.
Når det gjelder kommentaren om rusfeltet er jeg helt enig. Rus er langt mer komplisert enn at det henger sammen med foreldrenes inntekt. Jeg har selv hatt min oppvekst i en lavinntektsfamilie, og kjenner meg ikke igjen i at det automatisk leder til rus og kriminalitet. Lindesnes kommune har et rusproblem, og vi aner ikke omfanget av det. Venstre vil at vi behandler unges rusbruk med hjelp, omsorg og trygge oppvekstarenaer. Hvis vi straffer og stenger ute, skaper vi et større skille og en hardere vei tilbake. Dersom de unge frykter represalier forblir mørketallene enda mørkere, og vi får ikke tak i omfanget på problemet. Jeg vil hjerteligst oppfordre voksne i vår kommune til å gå inn i samtaler med unge om rus med nysgjerrighet, tålmodighet og omsorg, slik at vi kan bidra til å redusere interessen og gjøre det lettere å komme seg ut av. Her er det mye å fange opp.
Vi bryr oss om barn og unge, og deler frustrasjonen fra BU og mødrene.
May Lis Furenes, Venstre