«Foto av Nybrygga Eiendom» lyver. Bygget fremstår som et idyllisk luftslott; med blå himmel og hvite sommerskyer som bakgrunn – uten eneboliger og politikammer. Og elvepromenaden og sykkelstien fremstår som en fredelig beplantet park. Nygata fremstilles helt uten trafikk. Og det er til og med en hekk av grønne busker langs gata. Er det sånn det blir i Nygata - og på fiskelagtomta?

Nei! Realiteten er noe helt annet: Bygget - med en grunnflate på ett mål - stjeler viktig uteareal av vår felles eiendom, og «det 3000 kvadmeter store leilighets- og næringsprosjektet» (sitat fra Lindesnes) kommer til å ruve som en mastodont på brygga. Og alle kjenner til trafikken i Nygata. Og hvor langt strekker egentlig muligheten for «en grønn park» seg? Snakk om å «kaste blår i øynene» på folk!

Så langt luftslottet. Vil vi innbyggere av Mandal by - og Lindesnes kommune - at byen raseres mer og mer, bit for bit? Det er allerede bebyggelse helt ut til Piren, og bebyggelsen har just ikke forskjønnet Mandal. Allmenningene er borte. De er erstattet md kommunale og private brygger. Og jo mer politikerne i kommunen tillater bygges, dess mer forsvinner det genuine.

Mandal er unik. Elva deler byen i to. Og begge sidene av elveleiet er en mix av både eldre og nyere bebyggelse. Og langs elvepromenaden er det benker - og i innerkanten av gangfeltet har en og annen gjenstridig løvetann forvillet seg opp. Og i Nygata er et svært så spesielt, sjokkrosa bygg hvor det engang solgtes makrell, der en nå kan kjøpe mega-is. «Ser dere som bestemmer verdien?»

Heller et sjokkrosa iskremutsalg, framfor et grått bygg på 3000 kvadratmeter på den flotte tomten, som vi alle føler et visst eierskap til. Og området kan oppgraderes og forskjønnes, slik at det blir enda triveligere der. Et hint til vårt enestående parkvesen! Og kanskje også til «han med fondet»: estetikeren og millionæren.

All honnør til millionæren Sverre Ophaug, som ser hva andre med millioner er i stand til. Og all ære til mannen, for at han ser konsekvensen av nedbygging av området - både for seg selv og for byens befolkning. Og sannelig denne millionæren «byr over» den andre: Flott med sånne millionærer!

Men det vil være utilgivelig og uopprettelig om våre ansatte - og folkevalgte (med kommunale honorarer og godtgjørelser) ikke ser, og selger av «arvesølvet», som egentlig ikke er deres. Tenk over hva dere gjør!

Gulla Lind