Debattinnlegg
Det var på tide å finne ut hva folket mener. Derfor besluttet gruppen «Redd demokratiet vårt» en gruppe på tolv personer fra Marnardal og tidligere Lindesnes, å la et profesjonelt firma foreta en spørreundersøkelse for å finne ut hva 670 tilfeldig valgte innbyggere mener om utviklingen vi har erfart disse tre årene etter sammenslåing.
Link til undersøkelsen finner du her: https://infogram.com/1p2m7p6jqlr9mwh0n0j0d75ymrs931p2rl?live
Skuffelsen over utviklingen i de tvangssammensluttede kommunene Lindesnes og Marnardal har vært sterkt økende, og det går tydelig fram av rapporten. Mange har tydeligvis mistet mye av troen på demokratiet. Lovnadene om at tvangssammenslåtte kommuner skulle få si sin mening gjennom folkeavstemning og lovnader om tjenester nær folk, kan se ut som en alvorlig valgbløff.
I intensjonsavtalen som ble inngått i felles kommunestyremøte 04.11.2015, går det fram at det nasjonale Kommunebarometeret til Kommunal Rapport rangerte de tre kommunene høyt når det gjaldt effektivitet i tjenesteproduksjonen. Når det gjaldt økonomi viste blant annet Fylkesmannens vurderinger at kommunene hadde et solid økonomisk fundament. Det bildet vi hadde av lokaldemokrati og kommuneøkonomi er snudd totalt på hodet. De økonomiske fordelene vi skulle få oppleve etter sammenslåing har uteblitt. Administrasjonen kobler stadig inn korona som årsak. Tvert imot skulle man tro at administrasjonen etter snart tre år har hatt rikelig anledning og tid til å planlegge løsninger som lå i intensjonen for den nye storkommunen. I stedet for å lytte til ansatte og innbyggerne, har administrasjonen engasjert konsulentfirmaer til å lage hundresider lange utredninger over hva kommunen bør gjøre med tanke på kommunale basistjenester.
Dagens økonomiske situasjon burde tilsi at i stedet for sentralisert omsorgstilbud ved Orelunden, vil utvidelse av etablerte tjenestetilbud i distriktet vise seg å være både økonomisk og sterkt etterlengtet både av ansatte, pårørende og brukere. At Høyresiden og NHO har kjempet for sentralisering, for å legge forholdene til rette for private aktører å tilby tjenester i offentlig virksomhet er kjente fakta. Men at venstresiden med AP i spissen velger å fortsette å føre høyresidens sentraliseringstanker er uheldig og ikke mindre enn oppsiktsvekkende.
Kommunelovens formålsparagraf sier klart og tydelig at loven skal legge til rette for det lokale folkestyret og et sterkt og representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse. Den nye kommuneledelsen har gjennom sin utstrakte bruk av konsulentfirma, snudd opp ned på kommuneøkonomi, lokaldemokrati og innbyggernes mulighet for reell deltagelse. Kommunelovens formålsparagraf virker å være satt helt på sidelinja.
I nettutgaven i Lindesnes avis uttaler ordfører Even Tronstad Sagebakken: «Spørsmål om løsrivelse er over. Kommunestyret har behandlet saken og toget har gått.». Kommuneloven gjelder tydeligvis ikke for ledelsen i denne kommunen. Men et vedtak er gyldig kun fram til et nytt vedtak er fattet. Ordfører har tydeligvis større tiltro til rådmannen og konsulentene sine, enn å la folket få uttrykke sin mening gjennom en ny folkeavstemning. I gruppe 18-44 år svarte hele 63 prosent at demokratiet hadde fått dårligere vilkår etter sammenslåingen. Disse tallene og InFact-rapporten for øvrig bør få kommuneledelsen til å ta en runde med seg selv. Kulturforskjellene i disse tre kommunene er store, og det er vanskelig å se for seg hvordan man kan oppnå en god utvikling her i framtida. Marnardal har de beste forutsetningene for å utvikle Marnardal. Det samme gjelder for Mandal og for Lindesnes.
Prisen for å gjenopprette kommunene som selvstendige kommuner vil være en god investering for demokrati, utvikling og selve framtida i disse kommunene. Prisen for å få tilbake troen på demokratiet vil være betydelig mer verdifull enn hva en tilbakeføring vil koste. Konsulentrapporters anbefalinger om stordriftsfordeler og robusthet er blitt gjengangere som tar lite hensyn til hva folket mener, og har ikke falt i god jord verken hos majoriteten av ansatte, brukere eller pårørende. Også politikere synes nå å innse alvoret i situasjonen. Sykemeldinger og folk som har valgt å si opp sin stilling vitner om stor misnøye. Dette sammen med siste måneders innspill i media fra berørte og pårørende, viser at misnøyen er stor.
Løsningen kan ligge i at regjeringen nå tar nødvendige grep, eller at politikerne lokalt innser at en folkeavstemning nå må avholdes, slik at vi på den måten får tilbake troen på demokratiet.
Jon Harald Rømteland,
Medlem av gruppen «Redd demokratiet vårt».