Spreng meg ikke bort, la meg ikke bli til grus og et tomt krater her i denne vakre skjærgårdsnaturen vi er så stolte av.
Jeg er en del av deg, og det du vokste opp med, en del av naturen og skjærgården. Folk bor her, har hytter her, er i båt her, på grunn av naturen! Det er et livsgrunnlag her. En stor verdi.
La meg fortsatt leve, la de som bor rundt meg i hytter og hus, få være her fortsatt – og helst for alltid. La meg ikke bli et «støyende industriområde» midt i den gode milde skjærgården. Det er galskap spør du meg. Mye natur øst i Mandals skjærgård har allerede gått tapt. Ødelagt for alltid. Det må vel finnes andre løsninger?
La meg ikke bli til grus og et tomt krater her i denne vakre skjærgårdsnaturen vi er så stolte av.
Vi står ved et veiskille nå. Mye natur går tapt. Naturen har en stor verdi. Naturen har en stor verdi. Vi er del av den. Det er en tid nå, å bli mer bevisst på dens eksistens.
La Sodevika få leve, i eksistens med naturen og menneskene rundt.
Tone Saanum