Debattinnlegg

En god oppvekst varer hele livet. Jeg er, på like linje med kommunestyret, meget opptatt av at vi klarer å sikre våre barn og unge en best mulig start på livet slik at de kan leve gode liv som voksne.

Budsjettvedtaket om reduserte midler til oppvekst har skapt et stort engasjement gjennom reportasjer og avisinnlegg. La det være klart: Vi er nødt til å få økonomien i balanse. Klarer vi ikke det, vil det bli langt hardere reduksjoner vi vil stå overfor, og det vil gå utover flere områder. I rådmannens opprinnelige forslag lå det inne både konkrete reduksjoner på enkeltenheter og en uspesifisert reduksjon på 22 millioner for hele oppvekstområdet.

Kommunestyrets flertall mente arbeidet med å gjennomføre den uspesifiserte reduksjonen trengte en bedre prosess, og vedtok derfor følgende:

En uspesifisert reduksjon på 10 millioner for 2023, som må iverksettes fra høsten 2023. Reduksjonen må ha en helårseffekt fra 2024 på 22 millioner. Forslag til reduksjoner må legges frem til politisk behandling før de iverksettes.

Flertallet økte budsjettrammen til oppvekst med 12 millioner kroner mer enn rådmannens forslag. Et forslag vi regner med har vært godt forankret hos enhetslederne. Kommunestyret gav oppvekstsektoren frist til våren 2023 for å legge frem ulike forslag til reduksjon, slik at det blir en politisk behandling av dem før de blir endelig vedtatt.

De forslag til kutt og reduksjoner som har fremkommet i avisen til nå, har ikke vært til politisk behandling. Reduksjonen av midler til oppvekst henger sammen med befolkningsutviklingen. I Lindesnes kommune blir vi færre barn og unge, og det blir flere eldre som har behov for tjenester. Det betyr at vi må vri ressursbruken.

Hva er situasjonen når det gjelder antall barn og unge i vår kommune? I 2020 var det 1175 barn i barnehagene i Lindesnes, nå er det 1091. Det er 84 færre barn. På to år. I våre skoler har antall elever gått fra 3020 i skoleåret 2020/2021 til 3014 i inneværende skoleår.

De forslag til kutt og reduksjoner som har fremkommet i avisen til nå, har ikke vært til politisk behandling.

Skolene vil de neste årene oppleve at store kull går ut av skolen, mens mindre kull kommer inn. De siste tallene fra SSB viser at Lindesnes har i dag 1603 barn i alderen 10-14 år, 1392 barn i alderen 5-9 og 1119 barn i alderen 0-4 år. Det er 484 færre barn i de yngste gruppene, enn det er i de eldste. Arbeidet med å møte denne reduksjonen må begynne nå. Økt tilflytting av unge og barnefamilier vil bedre situasjonen, men det vil ikke være nok for å kompensere fullt ut for reduksjonen som kommer.

Fra skoleåret 2020/2021 til skoleåret 2022/2023 har antall lærerårsverk økt fra 278 til 295. Andelen som går til undervisning har økt fra 245 til 256. Det betyr at 6 av de økte lærerårsverkene brukes til andre oppgaver i skolen. Antall årsverk til assistent i undervisning har gått fra 57 til 72. Det betyr samlet en økning på 17 lærerårsverk og 15 assistentårsverk i løpet av to år. Elevtallet har vært på samme nivå. I kroner og ører tilsvarer dette ca. 20 millioner kroner. Nesten hele reduksjonskravet til oppvekst hadde vært innfridd, om vi ikke hadde hatt denne økningen.

I samme periode har antall elever som trenger spesialundervisning gått fra 194 (6,42 prosent av elevene) i 2020/21 til 244 (8,09 prosent av elevene) i 2022/23. Det er 50 flere elever i løpet av to år. Det er en bekymringsfull utvikling. Elever har krav på spesialundervisning dersom de ikke gjør seg nytte av den ordinære måten å organisere undervisningen på.

Tallene trenger å bli analysert og diskutert. Hva gjør at vi i løpet av to år har 50 flere elever som trenger spesialundervisning? Handler dette om måten vi organiserer skolen på? Har vi en for «smal» ordinær undervisning? Trenger vi mer kompetanse om enkelte temaer? Får vi brukt de ansattes kompetanse og kvaliteter på riktig måte? Har det noe med oppfølgingen hjemmefra? Hvordan har utviklingen i skolene vært etter at lærernormen ble innført i 2017? Hva er det som gjør at antall elever med behov for spesialundervisning har økt i samme periode som antall årsverk i skolen har økt? Går hele økningen av årsverk til spesialundervisningen?

Det er ikke direkte sammenheng mellom hvor mye penger som brukes på skole og hvor mye barna lærer og utvikler seg. Valg av organisering, metode og involvering av elever, foreldre og lærere har mer å si for elevens læring og utvikling.

Vi må sørge for at vi får best mulige tjenester til våre innbyggere for de midlene vi har til rådighet. Å bruke mest på det som fungerer best er helt sentralt for at vi skal få det til.

Det er bakgrunnen for at arbeidet med reduksjonene innen oppvekst må sees i sammenheng med det arbeidet som nå gjøres med Temaplan Mestring. Hva skal vi prioritere, hvorfor skal vi prioritere det og hvordan vil det gi bedre tjenester? Det er sentrale spørsmål som må besvares i arbeidet med planen. Dette er det viktig at vi diskuterer og kommer frem til løsninger på, og her må involverte partene delta aktivt. Vi er nødt til å gå grundig inn i tematikken, slik at vi får en bærekraftig drift av oppvekstsektoren som sikrer at vi gir våre barn og unge et best mulig utgangspunkt for vekst og utvikling.

Even Tronstad Sagebakken, ordfører Lindesnes.