Debattinnlegg

Havvind er i vinden. Jevnlig står nå lokale bedriftsledere foran kommunepolitikerne. De forteller fantastiske historier. Vi hører nå om 770 arbeidsplasser bare i Sodevika. På Gismerøya melder GOT om at havvinden har hatt stor oppmerksomhet siste året. I et helt år. Grafiske digitale tvillinger av Klevefjorden skal skapes. Arbeidsplassen Bertelsen og Garpestad v/Fidjestøl planlegger er ifølge ham selv «vanvittig». Ifølge GOT v/Pedersen har «ambisjonene eksplodert». Arealbehovene er nå nesten umettelige.

Planene er omfattende. Bruken av bedriftsøkonomiske superlativer er kommet til et nytt nivå. Nå er det Terrawattimer, Gigawatt og tusenvis av milliarder kroner som teller. I Mandal i Lindesnes kommune.

Bak dette er selvsagt et oppriktig ønske om å finne nye markeder. Etablere lønnsomme bedrifter, legge tidene med underskudd bak seg. Ikke bare service på den samme jack-up-riggen. Ikke bare båtbygging. En ny industri våre lokalbedrifter ønsker å ta del i. Likevel er det grunn til å spørre: Er planene realistiske? Er byen rigget for og tjent med en massiv nysatsing på industri som vil påvirke hele byen og omgivelsene? Sprenging i ti år i Sodevika, Strømsvika og Jåbekk Sør vil utvilsomt påvirke mange. Utskiping av stein og grus med «romling» på helligdager og sommerkvelder? En overtakelse av praktisk talt hele Klevefjorden og alle nærområder rundt. Skal det bli døgndrift med støy over hele byen fra støpearbeider i Sodevika? Utvikling og montasje av disse massive vindmøllene opp mot 300 meter, like høye som Eiffeltårnet, på Gismerøya? Kan den grafiske digitale tvillingen simulere silhuetten av disse installasjonene fra gågaten i byen og Tregde inklusive støyvirkningen? Det kommer til å bli noe vi aldri før har sett og hørt. Det kommer nesten til å bli synlig fra andre landsdeler.

Rune Klaussen sier foran kommunepolitikerne: «Dette skaper avtaler, dette skaper intensjonsavtaler. Dette er reelle. Dette er gratis, på en måte, forretningsutvikling for du kommer til dekket bord». Slik presenteres nå morgendagens industrieventyr.

Beslutningstakerne i de store selskapene, konsortiene, må gjøre sine valg. Er noe for godt til å være sant, er det ofte det, og det er slett ikke sikkert at det er gull i alt som glimrer på Powerpoint. Intensjonsavtaler er, når det kommer til stykket, uforpliktende.

Politikerne må gjøre noen kloke valg nå. Skal vi la det byen er kjent for fare? Skal vi la enkelte bedriftslederes ambisjoner totalt dominere? Skal det lavmælte bort? Skal vi tillate at store deler av Mandals sjønære områder fullstendig raseres?

Politikerne må sørge for at nye arbeidsplasser slett ikke blir vanvittige. Kanskje heller noe som er i harmoni med det som allerede finnes her. En evolusjon, ikke en revolusjon. Hensyn til lokalbefolkning, hytteboerne og turisme må tas. Det bør foretas en samlet konsekvensutredning der alle aspekt ved en så massiv nysatsing over kort tid klarlegges. Konsekvenser for barn, skole, bolig, helse, omsorg, natur, miljø, det lokale klima og de som allerede er her.

Det er ikke enkelt med industribygging.

Ståle Skuterud og Terje Narum