Kjære ordfører og rådmann. Dere har gjort en grundig jobb med å kartlegge og analysere situasjonen i Lindesnes kommune og har konkludert med at «vi har ikke råd til å drive som i dag». Det er avdekket at Lindesnes har flere boliger, korttidsplasser og langtidsplasser på sykehjem og omsorgssentre enn sammenlignbare kommuner. Og ja, selvsagt skal man effektivisere og optimalisere, men det må ikke gå på bekostning av omsorgen til de eldre! Det er planlagt et helsehus for å sammenfatte en rekke tjenester. Helsehuset, samt kravet om å spare penger, har ført til at kommunen har redusert antall langtidsplasser (8 avviklet), korttidsplasser (6 avviklet), antall boliger med heldøgns tjenester (12 avviklet) og fjernet fysiske nattevakter på institusjoner.

Etter kommunesammenslåingen burde det være besparelser i forhold til administrasjon. Så vidt jeg vet, er ikke én person «effektivisert bort». Alle har beholdt sine (opprinnelige) lederlønninger, for ingen kan jo gå ned i lønn. Man kan kartlegge og planlegge så mye man vil, men det akutte behovet for ekstra hender i eldreomsorgen forsvinner ikke. Planen med å sammenfatte helsetjenester er sikkert bra, men hva gjør man med det akutte behovet i perioden 2023-27?

Det står i handlingsplanene at «Vi omstiller og utvikler tjenester som fremmer helse, forebygger og rehabiliterer skader, lidelser og sykdom. Slik at flere av våre innbyggere kan holde seg friskere og bo hjemme lenger. Da vil en lavere andel av befolkningen få behov for sykehjemsplasser og omsorgsboliger.» Hva med de som ikke kan hjelpes i hjemmet? Hva med 90-åringen som har hatt rullerende besøk av barn, tilreisende fra hele landet, for å ivareta det daglige omsorgsbehovet? Det er jo flaks at barna har rukket å bli pensjonister eller driver friere yrker slik at de kan være der 24/7/52 og dermed påta seg denne offentlige oppgaven. Hva med ektefeller i 85-90 årene som opplever at livspartner trenger heltidspleie, er det riktig at det skal utføres av dem? Eller at 87-åringen blir sendt rett hjem fra sykehuset med prolaps og store smerter i ryggen, med beskjed om å «fjerne sviller og sette inn en portabel do på soverommet» slik at «våre innbyggere kan holde seg friskere og bo hjemme lenger»? Hva med de som allerede er demente, de som nesten har satt fyr på huset, de som har skadet ryggen eller bristet nakken, de som ikke klarer situasjonen i hjemmet? Hvordan løser kommunen det? Jo, reduser tilbudet!

Det er vedtatt «Endringer i miljøterapeutiske tjenester med effektivisering av drift og reduksjon av årsverk». Hva betyr det? I praksis betyr det at våre eldre som bor på kort- og langtidsplasser og i omsorgsboliger ikke kommer seg ut på tur, kun døgnbemanning, sosiale tiltak fjernes, ansatte løper fra pasient til pasient. De eldre kan, og skal, forvente at de som har betalt inn til fellesskapet gjennom et langt arbeidsliv får den omsorgen og verdigheten de har krav på i livets siste fase. Det kan bare gjøres ved å øke bemanningen, opprettholde plasser og bygge ut de miljøterapeutiske tjenestene, ikke ta dem bort. For det er det som skjer - rett foran øynene på oss. Men alt skal jo bli så bra, for vi får jo et helsehus. I 2027.

Kommunen skal tenke bærekraftig. Arkitektene har presentert planer. Har de også sett på å bruke eksisterende bygningsmasser, f.eks. en ekstra etasje på sykehjemmet og/eller ruste opp det gamle sykehuset? Det er bærekraft i praksis. Det er mye mer miljøvennlig å utnytte eksisterende bygninger fremfor å bygge nytt. Har miljøkonsekvensen for helsehuset blitt utredet? Helsehuset må ikke bli et prestisjeprosjekt hvor man lukker øynene for det umiddelbare behovet.

Kan noen gi meg en besparingsplan for administrasjon siden Lindesnes kommune nå kan høste fruktene av sammenslåingen? Administrasjonen har IKKE blitt redusert. Det vet vi. Det har tvert om blitt flere i administrasjonen og færre hender per bruker i eldreomsorgen! Vi har en ressurspyramide som dessverre er snudd helt på hodet. Sammenslåingen førte til at flere av de kommunale stillingene ble overflødige. Burde man ikke omdisponere til der det er behov? Når antall rådmenn går fra tre til en, vil f.eks. lønninger for to rådmenn tilsvare ganske mange ekstra hender til det stadig økende pleie- og omsorgsbehovet. Eller antall idrettskonsulenter? Hvor dynamisk og behovsstyrt er det?

Så - kjære ordfører og rådmann - vis oss tilsvarende besparingsplan for administrasjonen! Vis oss hvor mye som går til eksterne konsulenter! Et stort antall personer jobber med forvaltning, men de har ingen flere plasser å forvalte – de har færre! Det hjelper ikke med mange koordinatorer når antall hender som kan utføre det daglige arbeidet ikke øker og plassene de (ikke) kan tilby, er rasjonalisert bort. Og er det ikke sånn at når behovet blir større, så må man sette inn flere hender og/eller omfordele ressurser? Eller var det motsatt? Flere eldre, færre plasser, nedskjæringer i budsjett. Det er noe som ikke stemmer her.

Kari Berte Daasvatn Bye