Tidene forandrer seg fort. Da intensjonsavtalen mellom Mandal, Marnardal og Lindesnes ble inngått i felles kommunestyremøte den 4.11.2015, hadde Mandal kommune et oppsummert regnskapsoverskudd på 28 millioner, Marnardal 12 millioner og Lindesnes 3,5 millioner. Videre kan man i intensjonsavtalen lese at når det gjelder økonomi, viser blant annet Fylkesmannens vurderinger at kommunene hadde et solid økonomisk fundament.

Hva er det som har skjedd?

De økonomiske utsiktene for denne kommunen de neste årene må kunne karakteriseres som skrøpelige. For 2023 og 2024 er avsatt poster for investeringer i varige driftsmidler på 895, 67millioner kroner. I den økonomiske oversikten som ble vedtatt av kommunestyret den 16.12.2021 er beløpene ikke spesifisert, men det antas at det i hovedsak dreier seg om nytt helsehus, konsulenthonorarer og muligens videre utredninger for nytt rådhus, noe som ble vedtatt som et verbalforslag i samme møte den 16.12.2021. Posten for investering i varige driftsmidler for inneværende år er satt til 130,3 millioner. Kommunen hadde ved årsskiftet en lånegjeld på 1,75 milliarder kroner, hvor 75 prosent av lånet har flytende rente. På kommunens hjemmeside under budsjett på 1-2-3, foreslår nå rådmannen et negativt netto driftsresultat på 5,5 millioner kroner i 2022. Hvordan driftsresultatet og den økonomiske situasjonen i Nye Lindesnes kommune kan se ut i 2025 blir det store spørsmålet? Med økende renteutsikter synes kommuneøkonomien høyst usikker.

Vi har fått et svekket lokaldemokrati

Når omfanget på saker som skal behandles i enkelte utvalg av og til er på mer enn 1000 sider, så blir spørsmålet om viktige saker for den enkelte virkelig får den behandlingen som er forventet. Man kan få en oppfatning av at det er administrasjonen i kommunen, sammen med konsulentene som bestemmer. Dette svekker demokratiet og interessen for å engasjere seg i politikken.

Politikere har uttalt at de vil snu hver stein for å se hvor der er penger å hente. Kanskje en idé å be om en oppdatert økonomisk oversikt over konsulentbruken. Våre folkevalgte vurderer ofte best hva som best tjener befolkningen. Tilgjengeligheten til saksbehandlere og ledelse er også blitt betydelig svekket. Kommunereformen har snudd opp ned på det meste.

Er det slik vi skal ha det?

Dersom en ny reform med tvang, slik vi har vært vitne til i Lindesnes og Marnardal, skal få snu opp ned på kommunegrenser og lokaldemokrati, ignorere folkeopinion og fagforeninger, da kan man undres over hvordan vårt gode fedreland vil utvikle seg. Den viktigste forutsetninga i disse to kommunene for å utvikle gode miljøbevisste løsninger for innbyggerne, er at politikerne overtar styringen, slik at nødvendig utvikling får skje i og rundt de sentrene som eksisterte før sammenslåingen. Det har vist seg at når administrasjonen i storkommunen befinner seg i Mandal, og denne sammen med kostbare konsulentselskaper får utfolde seg i fri dressur, så går dette på bekostning av både kommuneøkonomi og nærhet til de tjenestene som skal sørve innbyggerne.

Et tankekors er jo hva som vil skje med trafikkbildet i Mandal, dersom det nye helsehuset som nå planlegges med 300 nye parkeringsplasser skulle bli realitet. Allerede i dag er der tidvis betydelige kødannelser i byen. Når der nå utredes nytt rådhus, burde våre politikere tenke seg om noen runder og vurdere alvoret i situasjonen som er i ferd med å skje. Ved et enkelt overslag over hvor mange parkeringsplasser som trengs på den nye rådhusplassen, synes det ganske åpenbart at trafikkaos i Mandal by vil være regelen, og ikke unntaket. Makten må tilbake til politikerne, og ikke styres av en administrasjon med en stadig økende og sannsynligvis meget kostbar konsulentbruk.

Oppfriskingsmøte etter den senere tids utvikling

Noen av initiativtagerne for saken om gjennomgang av det maktovergrepet som skjedde under tvangssammenslåingen og i det som har skjedd i etterkant, hadde forrige uke nytt møte. I media hadde vi etter at saken ble levert Kommunal- og distriktsdepartementet (KMD), valgt å avvente den sentrale behandlingen. Men etter at kommunen nå vurderer nye innsparinger ute i distriktet som går ut over gamle og unge, så ble det for noen av oss vanskelig å vente på avklaringen fra KMD. Saksframstillingen til nylig avholdt kommunestyremøte viste at utredninger av kjøkkendrift har foregått siden våren 2020. Betydningen av dagens høydepunkt med middagslukt og nylaget middag for mange eldre og andre brukere, betyr tydeligvis mindre enn om årelange utredninger kan vise at her er der kroner å spare. Kjøkken kombinert med kafédrift har ved Vigeland omsorgssenter vist seg å være en sosial suksess, og burde utvikles også ved de andre eldresentre. Men rådmannen har i den situasjonen kommunen er i, sammen med sine konsulenter vurdert at det er mer lønnsomt å bygge nytt kjøkken til 30 millioner, enn å la det ryke av grytene på kjøkkenet ved eldresentrene. Kokkestillinga ved Spangereid eldre/aktivitetssenter ble inndratt som et koronatiltak, uten politisk behandling.

Når konsulenters utredninger viser besparelser på skoleskyss, så har rådmannen nå funnet ut at det vil være smart å flytte etablerte kretsgrenser, uten å ha tenkt konsekvenser for berørte familier.

Løsning

La Mandal få tilbake de tre laksene sine, Marnardal få tilbake konglene og Lindesnes får tilbake fyret. Dersom kommunene har makulert de tidligere kommuneskiltene, så har vi råd til å kjøpe nye. Solberg-regjeringen hastesponset sammenslåingsentusiastene for de tre kommunene ved at Nye Lindesnes fikk 35,9 millioner kroner utbetalt i 2017 i tilskudd til dekning av engangsutgifter i forbindelse med sammenslåingen. Vi har stor tro på at vi skal klare å kjøpe tilbake demokratiet for halvparten. Det vil være vel anvendte penger. Så skal sies at pengene som Solberg-regjeringen bevilget ikke bare er bortkastede midler. Kursing og oppdatering på mange områder og ny programvarer har vært positivt for de ansatte. En felles forståelse av utfordringer i disse kommunene vil komme ansatte og innbyggere til gode i framtida. Så finnes områder hvor det også kan være naturlig med samarbeid mellom kommunene.

Forventninger

Vi har en regjering som gikk til valg på reduserte forskjeller, og vant valget på motstanden mot den kommunereformen som ble isenesatt av regjeringen Solberg. Den nye regjeringen lovet før valget lokaldemokrati og tjenester nær folk, og velgerne trodde på disse løftene. Ansvaret for behandling av våre 2 saker ligger nå på regjeringen. De signaler vi har fått, går ut på at sakene som omhandler Lindesnes og Marnardal ligger et stykke bak i køen, og vil forhåpentligvis være klar for behandling i juni.

Håpefulle entusiaster fra Lindesnes og Marnardal ser fram til en verdig behandling i KMD.

Arne Vigeland, Thor Gilbertson, Lance Tørressen, Sven Tallaksen, Kurt Stanley Olsen, Jon Harald Rømteland, Kari-Anne E. Friestad, Torgeir Hagestad, Steffen Eidstø og Øystein Sangesland.