Vår kjære venn, Helge Gabrielsen, født 9. juni 1970 i Stavanger og oppvokst på Spangereid, døde 30. mai etter to års kreftsykdom.
Vi møttes som studenter i Bergen tidlig på 1990-tallet. Helge var ikke den som stakk seg frem og «det e bare mæ, det e bare Helge» ble et omkved. Han ville ikke være til bry, samtidig var han alltid parat til å hjelpe. Men vi fikk fort erfare at Helge var debattglad og enormt kunnskapsrik, trygg i sitt verdigrunnlag og med sans for kontrære posisjoner. Og en som kunne befri oss fra store deler av studielånet som selger på Hi-Fi klubben.
For statsviteren Helge ble verden arenaen. Tyskland og London i studieårene ble fulgt av et praktikantopphold i Tyskland. Etter studietiden fikk han sin første jobb i Norsk Hydro. Så gjøv han løs på en master i Edinburgh. I sin andre Hydro-periode, ble det Moskva før han overtok ansvaret for Statoil Hydros operasjoner i Emden i Tyskland. Hele veien holdt han kontakt med venner, og forble et sosialt midtpunkt og en sjenerøs vert.
Med Helges møte med Marthe falt livet på plass. Da Håvard kom i 2011 og Martine i 2013, ble det fullendt. Med base på Stabekk i Bærum, tok Helge og Marthe barna med verden rundt. Som landsjef for Equinor i Myanmar, ble det gode år i Asia med familieliv og reising. Men så kom sykdommen. Selv da greide han og Marthe likevel å opprettholde et godt familieliv og felles opplevelser sammen med Håvard og Martine.
Som venner er vi dypt takknemlige for også å ha fått delt den siste tiden med Helge. I sorgen står vi igjen litt klokere og mye fattigere.
Helge elsket familien sin og var sine venners beste venn. Det tyngste for ham under sykdommen var vissheten om at han skulle forlate sine. Vi har mistet den stødigste i venneflokken. Familien har mistet mye mer. Vi lyser fred over Helges minne.
Kjetil Visnes, Petter Slyngstadli, Tor Eldevik og Øyvind Breivik
på vegne av mange av Helges venner.