Hvor skal vi omplasseres, hvor skal vi bo?

Jeg skriver ett nytt leserinnlegg på bakgrunnen av at vi som bor i bygg A lider unødig under uforutsigbar forhold hvor vi snart kommer til å miste hjemmene våre høsten 2025.

De utviklingshemmede som er i dag er blitt plassert på Orelunden omsorgsenter står nå inne i en svært krevende vanskelig en tung tid, hvor alle beboere er redde, utrygge, og hvor en av oss av den enkelte, er redde for å bli splittet.

Det bor en ung jente, som stadig spør meg både på jobb og på Orelunden. «Får jeg plass på nye Vestnes?». Jeg svarer etter beste evne. Ja, du får plass. Det går, igjen og igjen, gjentatte diskusjoner blant de som er utviklingshemmede. De tror at de har fått plassen på Nye Vestnes, før noe er endelig vedtatt.

På jobb omdiskuteres hvem som liksom har førsteretten. Det oppleves som en «loddtrekning» om hvem som får plassen på nye Vestnes. Det skaper sinne, frustrasjon, tankekjør og utrygghet.

Min utålmodighet har nådd min smertegrense. Dette gjelder på vegne av de som bor i bygg A på Orelunden generelt. Vi ser her utenfor byggesonen på Orelunden der det skal bygges helsehus.

Så urettferdig at vi som bor i bygg A, må sitte og se på at det skal bygges noe nytt. Som vi ikke får lov til å flytte inn i. Vi lever under tungt forhold hvor våre hjem skal rives i år 2026. De ansattes sjefer jobber hardt for å mase om, nå må noe endelig skje. Mange av oss som bor her er ikke i stand til å ta vare på vår helse og trenger tilsyn og hjelp døgnet rundt. Vi må bo i nærheten av en personalbase. Og i noe nytt.

På jobb snakkes det om at «ja, jeg har kjøpt en leilighet på nye Vestnes. Og jeg har førsteretten». Det oppleves som ett lotteri, hvem får plass, og hvem må være på ett annet sted? Det sies at det er åtte leiligheter som skal leies. Hvem får plass der? Jeg får stadig høre av de utviklingshemmede: «Jeg har reservert plass», uten at noen har fått det endelige vedtaket om bosted. Det skaper falsk trygghet.

Hvordan er det mulig å få plass til alle de ni beboerne på Orelunden, når det er åtte som skal leies? Jeg mener at vi som bor på Orelunden på bygg A har førsteretten til å få noe nytt og moderne hjem. Jeg har bodd her i 21 år, i ett råttent gammelt bygg. Så nå må Lindesnes kommune komme med hastevedtak om at det er flere på Orelunden i bygg A som ønsker plass på Nye Vestnes.

Jeg setter ned foten og sier det rett ut! Nå er det nok! Vår tålmodighet og vår unødig frykt og angst har nådd grensen. Jeg har flere ganger ringt kommunen uten at noe blir gjort. Nå må kommunen få fortgang i vår livssituasjon og at de som ønsker å bo på Vestnes skal ha svar uten at de måtte behøve å søke plass.

Jeg er oppgitt. Sint over at det er så mye forsømmeligheter i hvor den enkelte skal bo. Nå må vi få ett hastesvar. Både pårørende og de ansatte er skikkelig oppgitte og sinte over hvor beboere i bygg A skal bo. De kjemper for at vi skal få hastemøte en gang etter påske.

De som har vedtak på døgnmannet hjelp, og deres hjem skal rives, bør få komme først i køen ute på nye Vestnes. Vi har ikke valgt å flytte, når våre hjem skal rives. Vi kan ikke bo på gata! Til slutt. Nå har vår tålmodighet nådd grensen. Vi kan ikke vente lenger.

Sonja Vicktoria Revheim,

beboer på Orelunden