Debattinnlegg

Jeg er så heldig som kjenner mange lærere og barnehageansatte i kommunen. Disse som dag ut og dag inn står på for barna våre.

Men noe har skjedd de siste årene. Jeg får stadig fortalt hvor krevende det er på jobb. Barn helt nede i syvårsalderen som på skolen ikke eier respekt for læreren sin, som viser fingeren og som nøyaktig vet at de kan gjøre som de vil uten at det får konsekvenser for dem selv. Elever som vet nøyaktig hvilke rettigheter de har, som vet at de bare kan holde på fordi læreren ikke får lov til å gripe inn. Begynner en av elevene å hive stoler rundt i klasserommet, ja, så får man hverken si eller gjøre noe. Isteden tar man ut alle de andre barna, lukker døra og la eleven herje fritt til det har roet seg.

Lærere som i tillegg blir slått og trakassert har nesten blitt vanlig, femdobling i Osloskolen på bare få år. Dette er tilstander vi ikke vil ha hos oss i kommunen.

Vi i Frp ønsker å se på muligheter for styrke det viktige samarbeidet mellom skole, hjem og elev, samt gi lærerne større handlefrihet i klasserommet.

Det uroer meg også at når det er foreldremøter på skolen eller i barnehagen, ja, så er det ofte bare et fåtall av foreldrene som dukker opp. Hva kan være viktigere enn å stille opp for å høre hvordan det går med barna dine på stedet de tilbringer mesteparten av dagen? Er det sånn at foreldrene tenker at det er skolen og barnehagens ansvar å oppdra barnet ditt?

Nei du, det er ditt barn og ditt ansvar!

Når så mange foreldre har blitt så selvopptatte at en ikke engang tar seg bryet med å følge opp egne barn, ja, da er det ikke rart at statistikken viser at flere og flere barn sliter med hverdagen sin.

Ja, det er krevende som forelder å sette grenser for barnet sitt, men det er faktisk din fordømte plikt og ditt ansvar. Ja, det er enklere å bare la alle andre måtte gjøre det for deg, men den som betaler prisen her er faktisk barnet ditt som tøyer grenser for å se om du bryr deg.

Bryr du deg?

Åse Michaelsen

2. kandidat Lindesnes Frp