Å innrømme situasjonen

Debattinnlegg

Kommunens drift gikk med rundt 47 millioner i underskudd i 2021, antakelig 114 millioner i 2022 og så er det er budsjettert med 27 millioner i underskudd for 2023. Dette skal tas av fondene som allerede er kritisk lave. Rådmannen opplyste til Fædrelandsvennen at «alle piler peker nedover». Når det er slik, ville det være naturlig for den politiske ledelsen å innrømme situasjonen og gjøre tiltak for å få kontroll. Men nei. På møtet i Buen opplyste ordføreren at ledelsen vil ta opp ytterligere lån på 1,9 milliarder bare til «Helsehuset», og panelet mente det heller kunne være tale om 2,4 milliarder. Og så videre!

I praksis vil det bety at underskuddene framover vil øke, fondene tømmes og statlige veiledere komme inn for å rette opp driften. Og uansett vil regningene for alt sammen bli overført på kommende generasjoner. Ansvaret for dette ligger i den politiske ledelsen, for oppfølging av økonomien og for delegeringa til administrasjonen. Kjernen er at selve driftsmodellen fungerer dårlig, og at tilliten til styringa skranter. Dette må ledelsen innrømme og åpne opp for innspill.

Jeg tillater meg å sammenligne med vår nabo, Lyngdal, som snekrer sammen et bærbart budsjett uten eiendomsskatt og parkeringsavgift. Vi må være såpass ydmyke at vi kan lære av andre.

Med slike perspektiver ville det være naturlig å sette krisestab. Og det betyr at politiske kjepphester settes på stall, og at delegasjonsreglementet må revurderes. Er det krise, så er det krise. Min erfaring er at alvorlig nedbemanning bare kan skje med aktiv deltakelse fra de som står i stridens første rekke, det vil si de som i praksis utfører tjenestene.

Politikerne har i tre år hatt mulighetene til å gripe inn fra måned til måned. Og når det nå plutselig kommer helt uforberedte forslag om salg av eiendommer, så virker det som panikktiltak. Jeg er skeptisk i forhold til bruk av konsulentfirma, særlig når det gjelder økonomi. Her stoler jeg på at kommunens egne folk har et mye bedre utgangspunkt til analyse og forslag.

Utgangspunktet må være at de foreslåtte byggeprosjektene på Orelunden legges på is, ombygging av rådhuset likeså, salg av bygninger utredes før forslag. Og det må vel også tas et oppgjør med sentraliseringstenkinga i administrasjonen. En bygger ikke når en har lokaler. Blant annet har tidligere rådmann i Åseral innredet det tidligere bankbygget på Øyslebø. Bare å flytte inn.

Nøkkelen til bedre styring ligger også i saksbehandling og initiativ. Når saksdokumentene til et kommunestyremøte ligner en gammeldags telefonkatalog, så må det være måte på dokumentasjon og tidsspille. Det letteste for politikerne er når det forlanges og finnes alternativ. I svært mange saker er det alternative løsninger, og det er disse som skal belyses. Da får politikerne mulighet til å drøfte dette i partiene og med organisasjonene. Hvis alvorlige saker drives fram som «for eller mot rådmannens forslag», er det noe skjevt i hele arbeidsmåten.

Ordføreren påpekte i møtet i Buen det alvorlige i at antallet eldre øker, simpelthen fordi folk lever lengre. Han regnet med at det ville bli en manko på pleiere og en økonomisk utfordring for kommunen. En langt mer akutt utfordring er at kommunen ikke har forberedt seg skikkelig til å ta imot pasienter som er ferdigbehandlet på sykehus og som har krav på etterbehandling lokalt. Jeg vet at Marnardal har fulgt dette opp og har egen kreftavdeling med kompetent personell. I en slik situasjon virker det politisk umusikalsk å legge ned institusjonsplasser når behovene står i kø.

For oss eldre er det fornærmende å bli omtalt som en generell belastning. De fleste av oss har jo hele vårt liv betalt skatt og avgifter, og gjør det fremdeles. Og om vi blir pleietrengende, så går jo det meste av trygda med. Nedlegging av seks plasser, vil i praksis si at kommunen mister over hundre tusen kroner per måned, altså et betydelig bidrag som også gir arbeidsplasser og skatt av disse. Jeg hører selv til de aktive eldre med kompetanse, og jeg gjør hver dag dugnad for kommunen med å skrive bygdebøker for Halse og Harkmark. Og jeg kjenner mange som har helse og kunnskap til å være til stor hjelp for kommunen. Men da må kommunen akseptere dette. Jeg tenker på et bredt samarbeid mellom frivillighet, helselag, pensjonistforeninger osv. Vi kan ikke forvente at et slikt banebrytende prosjekt kan foregå uten økonomisk base.

Hvis det her i området blir et større antall med diverse behov, så er de aktive pensjonistene den eneste ressursen som virkelig monner. Men da må de føle seg verdsatt og respektert. Kanskje partiene burde vurdere pensjonister på valglistene?

Jeg har opp gjennom årene hatt omgang med folk som av en eller annen grunn har gått på arbeidsavklaring eller varig på trygd. De aller fleste av dem ønsker å gjøre en innsats som de kan makte. Men det er altfor mange hindre for dette, og det har vel med selve forståelsen å gjøre.

Det er avgjørende for et samfunn at ledelsen har folks alminnelige tillit. Og dette er noe som er lettere å rive ned enn å bygge opp. Når situasjonen er som den er, og det styres såpass mye ovenfra og nedad, blir tilliten til den politiske og administrative ledelsen liten og dalende.

En meningsmåling nå i høst viser at flertallet av de spurte mener det hadde gått bedre uten kommunesammenslåing. Dette må oppfattes som mistillit, både til måten det hele ble gjennomført på og til driftsmodellen som har vært brukt. Folk kan ikke ha tillit til styring som år etter år kjører med stort underskudd og behandler folk som «tjenestemottakere». Folk føler seg holdt utenfor, og mange lurer på om det er bevisst fra ledelsen. I Marnardal er skepsisen så stor at folk lurer på om det er noen vits i å delta i demokratiet. Det som ligger til grunn her, er at Marnardal var omtrent den eneste kommunen som ikke fikk folkeavstemming i forbindelse med sammenslåinga.

Jeg har erfaring som internasjonal valgobservatør og demokrativeileder, og vet at slike overkjøringer setter seg som varige sår. Det eneste som duger er derfor at denne folkeavstemminga blir holdt.

Alternativet er at lokale grupper tar seg av dette. Når dette kommer i media, vil det være til skam og skade for kommunens ledelse. Går det ikke an å si som så, at «hvis det er slik at dere ikke har fått folkeavstemming, så får vi se å få holdt denne?». Jeg retter spørsmålet til ordførerkandidatene.

Paul Sveinall