I dag finnes det 60 millioner mennesker på flukt. Mange av dem er fra Syria eller andre utrygge områder i verden, og de trenger vår hjelp og beskyttelse. De trenger at vi som et folk viser dem varme og hjerterom, men vi kan ikke gjøre dette når konsekvensene vil kunne ramme barn og unge så hardt.

Hvert år blir Mandalshallen brukt av flere hundre forskjellige barn, og jeg er selv en av dem. Det er et sted med god plass, og som gjør det mulig for stort mangfold av forskjellige aktiviteter. Mange av disse aktivitetene er avhengige av store områder slik som Mandalshallen har. For et par år siden gikk jeg for eksempel på badminton, hvor en hel hall av og til nesten ikke var nok. Banene krever en viss plass, og det er mange som ønsker å være med. På grunn av mangel på størrelse på andre haller i Mandal, er det kun Mandalshallen som har plass til sporter som badminton. Hvis man skal bruke Mandalshallen som asylmottak, frykter jeg at mange barn og unge vil rammes hardt. I verste fall vil man ikke kunne fortsette med alle fritidstilbudene som vi har i dag.

Men, det er ikke bare fritidstilbudene det kan ramme. Tre skoler, som vil si over 1600 elever, er avhengige av Mandalshallen som sin gymsal. Mange av aktivitetene, og da spesielt nå som det nærmer seg vinter, krever bruk av hallen. Jeg kan ikke forstå hvordan man på en bærekraftig måte skal kunne tilby disse elevene den undervisningen i kroppsøving de har krav på. Forhåpentligvis har ordføreren rett i at hvis vi eventuelt må ta Mandalshallen i bruk som et asylmottak så vil det kun være i få dager, men det er en fare for at det blir lengre tid. Derfor mener jeg at vi ikke burde sette barnas undervisning i en slik fare.

Det siste jeg frykter er at hvis det viser seg at vi ikke får flyttet på de nye beboerne kjapt, men at de blir boende i ukesvis, kanskje månedsvis, så vil det hemme integreringen. Vi kan spytte inn så mye penger vi bare vil, men om vi skal lykkes med integreringen så er vi avhengig av at folket ønsker våre nye landsmenn velkomne. Jeg ønsker ikke en by hvor vi frykter hverandre og unngår hverandre på grunn av sinne, men jeg vil ha en by hvor vi viser hverandre vennskap og glede. Men den gleden, den varmen og det vennskapet blir vanskelig å skape hvis flere av beboerne kommer flyktningene i møte med negative holdninger og sinne.

Som en ung mandalitt er jeg stolt av vår flotte by. Jeg er stolt av hvordan vi tar vare på hverandre, hvor gode fritidstilbud vi har, hvor god undervisning vi leverer, og jeg er stolt av varmen vi viser til dem som trenger det mest. Kjære politikere, ikke sett alt dette på spill. La Mandalshallen være, og finn bedre alternativer.

Dennis Torkelsen