Sørlendinger og rettroenhet i 2020

Da jeg vokste opp på Sørlandet, var det klare skiller mellom de som var
innenfor og utenfor, de personlige kristne og de andre. Var jeg rettroende, var mitt liv bygget på Bibel og bekjennelse? For det var viktig den gang. Noen
sørlendinger er fremdeles opptatt av denne problemstillingen, men det har
heldigvis blitt færre enn på 60-tallet. Men noen er fremdeles opptatt av
lærespørsmål.

Alle kirkesamfunn har sin lære. Og det har gjennom kirkens historie alltid vært
debatt om den. Det har vært og vil fortsatt bli kirkesplittelser. For lærespørsmål er grunnen til at vi har ulike kirkesamfunn.

Men det kan være interessant å merke seg at Jesus ikke krevde noen bekjennelse av folk som møtte ham da han dro rundt og forkynte et nytt og radikalt budskap. De møtte ham og noe skjedde. De ble begeistret og fulgte ham. Det var ikke tung teologi, dogmatiske tema som treenighetslæren eller forsoningslæren som trakk dem, men personen Jesus.

Jeg har forandret meg slik samfunnet har forandret seg. Prekener jeg holdt for 40 år siden, kunne jeg ikke holdt i dag. I følge Ibsens dr. Stockmann i en Folkefiende lever en normal bygget sannhet i 17-20, i høyden 20 år.

De som blar gjennom bispeprotokoller fra de siste tiårene for å finne ut hvordan biskopene har tolket og nytolket de bibelske tekster, vil bli slått av at de lærde menn og senere også kvinner ikke mener det samme nå som på 1970-tallet. Jeg vil ikke klandre dem for det. For de som ikke forandrer mening i løpet av livet, er ikke underveis.

Kristne læresetninger er produsert av mennesker for mennesker i en tid da det
kanskje var nødvendig å komme med dem? Men han som sa om seg selv at han var SANNHETEN, kan fortsatt si noe vesentlig til sørlendinger i 2020.

v/Knut Sand Bakken, prest, Oslo

Les hele saken med abonnement