Ny kommune og budsjettunderskudd. Hvem rammer det mest?

Utdanningsforbundet Lindesnes ønsker å uttale seg om budsjett for nye Lindesnes kommune for 2020 og økonomiplan for perioden 2020-2023 som nå ligger ute på høring. Det står tydelig i Rådmannens handlingsplan at «Lindesnes skal være en god kommune å bo i, vokse opp i, arbeide i, å høre til i eller besøke». Utdanningsforbundet er bekymret for sparetiltakene som skal iverksettes og som kan ramme barn og unge i kommunen.

Lindesnes kommune er plassert i KOSTRA-gruppe 13 fordi vi er over 20 000 innbyggere. Vi befinner oss i nedre sjikt når det gjelder antall innbyggere i denne gruppen, og vi har stor geografisk spredning. Dette gjør at det kan være vanskelig å sammenlikne oss med andre kommuner med tilsvarende innbyggertall. Det er dyrere å drive skole og barnehager når kommunen har stor geografisk spredning, det ser vi blant annet på at utgiftene til skoleskyss er mye høyere enn kommunene i KOSTRA-gruppe 13. Det har vært en utfordring å sammenlikne tidligere budsjett mot dagens budsjett, på grunn av omorganisering innen tjenesteområdene i forbindelse med å bygge ny kommune.

Utdanningsforbundet har blitt informert om at barnehagene og skolene får tilført de samme midlene som de hadde før sammenslåingen, men hele oppvekstområdet får et omstillings- og effektiviseringskrav på til sammen 71 500 000 i løpet av økonomiperioden. Vi frykter en reduksjon i tilførte midler etter omstillings- og effektiviseringsprosessen som skal igangsettes i 2020.

Barnehagenes bemanning er regulert av bemanningsnorm og pedagognorm, begge vedtatt av Stortinget. Bemanningsnormen stiller krav om minimum én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Skjerpet pedagognorm innebærer minst én pedagogisk leder per 7 barn under tre år og minst én pedagogisk leder per 14 barn over tre år.

Dersom det reduseres i stillinger, må barnetallet reduseres. Reduksjonen kan i hovedsak skje ved at ingen nye barn tas inn i hovedopptaket. Det vil da bli umulig å oppfylle retten til barnehageplass, og det kan bli brudd på både bemannings- og pedagognormen. Utdanningsforbundet mener at dagens bemanningsnormen er for dårlig, den må gjelde for hele barnehagens åpningstid. Bemanningsnormen regnes ut etter antall årsverk i barnehagen i forhold til antall barn og barns oppholdstid i barnehagen. Det betyr at normen i de aller fleste barnehager ikke er oppfylt hele åpningstiden, kun noen timer pr. dag.

Opplæringsloven sier at «undervisninga skal foregå i grupper som er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlige». Hvor går grensen for å være pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig? Alle barn trenger å bli sett hver dag, og å få undervisningen tilpasset sitt nivå. Med for få lærere til stede blir dette vanskelig å få til, og det er en fare for at elevene kan falle utenfor både faglig og sosialt. Dette kan igjen føre til at flere elever får behov for, og rett til spesialundervisning.

I august 2015 kom det skjerpet krav til kompetanse for undervisning i grunnskolen. Kravet gjelder for alle lærere, uansett når de måtte ha fullført sin utdannelse og hvor lenge de har vært ansatt. På barnetrinnet må lærerne ha 30 relevante studiepoeng for å undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk. På ungdomstrinnet må de ha 60 relevante studiepoeng for å undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk. Skoleeier er ansvarlig for at ansatte har nok og riktig kompetanse, det gjelder også for vikarene som benyttes når lærere er borte fra undervisningen. Kravene til kompetanse skal være oppfylt innen 2025. Lærernes kompetanseheving fører til et økt behov for vikarer, og skolene benytter mange ufaglærte vikarer. Det er to grunner til dette. Det kan være vanskelig å finne kvalifiserte lærere, og det koster å sette inn kvalifiserte lærere på overtid. Mange barn får derfor mye av undervisningen sin gitt av ufaglærte vikarer. Utdanningsforbundet mener dette er bekymringsfullt, og vi oppfordrer foresatte til å stille krav om at all undervisning skal gis av kvalifiserte lærere. Utdanningsforbundet ønsker å øke grunnbemanningen for å sikre flere kvalifiserte lærere i skolen.

Som organisasjonstillitsvalgte i Utdanningsforbundet, må vi også understreke konsekvensene et budsjettkutt kan og vil få for de ansatte. Økt press og for høyt press over tid, kan føre til stress, dårligere trivsel/arbeidsmiljø og i verste fall økt sykefravær. Trivsel, samt tid og mulighet til å få utført yrket sitt på en skikkelig måte er viktig for alle arbeidstakere. Vi har et høyt sykefravær i nye Lindesnes kommune, og vi må sammen finne gode løsninger som reduserer sykefraværet. Et godt trepartssamarbeid er viktig for å lykkes med det.

De fysiske og psykososiale læringsforholdene har stor innvirkning på barnas læring og utvikling. Et godt læringsmiljø er en forutsetning for at barn i barnehage og skole skal lære og utvikle seg både faglig og sosialt. Et overordnet mål i Lindesnes kommune er at innbyggerne er godt rustet for utdanning og arbeidsliv: «Vi tilpasser opplæringen til den enkelte slik at alle opplever faglig utvikling og mestring og vi vektlegger skapende arbeidsmåter, som entreprenørskap, i barnehage og skole». For å nå målene, samt heve kvaliteten i skolene og barnehagene, trenger våre dyktige ledere og ansatte rom, tid og ressurser for å gi alle barn gode mestringsopplevelser, og en sjanse til å bli den beste utgaven av seg selv.

Hvis innsparingen som er forespeilet i budsjettet for oppvekst i 2020 og i økonomiplanperioden frem til 2023 blir iverksatt, er vi redd det vil føre til dårligere kvalitet i barnehage og skole. Tilbakemeldinger vi har fått fra ledere i barnehager og skoler er at det er knapt med ressurser i dag. Det er et puslespill å få kabalen til å gå opp. Vår oppfordring til politikerne er at barn og unge må skjermes. Budsjettkutt i barnehage og skole er ikke veien å gå!

Utdanningsforbundet Lindesnes
v/ Anita Tronstad, Lokallagsleder
Sigmund Tveiten, Nestleder
Anne Bjertnes, Hovedtillitsvalgt

Les hele saken med abonnement