Det var gøy å lese om Napoleonskaken som igjen blir å få i den gode atmosfæren hos S. Kagestad. De var heldige, de som fikk være med i testpanelet, og vi gleder oss til å smake på vinnerkaken.

Det er altså et resultat av engelskmennenes fastlandsblokade under Napoleonskrigen at vi igjen fikk tilgang på sukker.

Gustav Reiersen

Selv har jeg gode minner fra mine tidligste skoleår: etter at første skoledag var unnagjort, tok mor og en venninne med seg hvert sitt barn på Skagestads kafé, hvor vi fikk Napoleonskake og Solo. Det skapte en lys og flott stemning ved begynnelsen av skoleåret, i alle fall ut august. Når det gjelder selve navnet på kaken, ble det i avisartikkelen nevnt et par teorier om opprinnelsen. Jeg tror disse må vrakes. I boka Språkreisa. Norsk gjennom to tusen år, gir Sylfest Lomheim, professor i norsk frankofil, tidligere blant annet direktør for Språkrådet, en mer sannsynlig forklaring. Han skriver at kaffe, tobakk, sukker og sjokolade ikke var kjent i middelalderen. Sukkeret kostet i begynnelsen for mye for vanlige folk, men selve ordet ble i alle fall kjent. Danmark-Norge fikk blant annet sukker fra Virgin Islands, som var dansk koloni fra slutten av 1600-tallet til 1917.

Under Napoleonskrigene satte engelskmennene i verk blokade, og tilførselen av rørsukker fra oversjøiske kolonier stoppet opp. Frankrike og Danmark-Norge ble uten sukker i flere år, helt til en glup europeisk kjemiker fant opp en metode så de kunne lage sukker av rotvekster. Folk gledet seg stort over at problemet var løst, og en mener at her i nord feiret de den nye «sukkertilgangen» ved å kalle ei kake som måtte ha et godt og tykt sukkerlag på toppen, for napoleonskake. Dette kakenavnet er nemlig et rent skandinavisk fenomen. I Frankrike eksisterer ikke napoleonskake.

Så langt Lomheim. Det er altså et resultat av engelskmennenes fastlandsblokade under Napoleonskrigen at vi igjen fikk tilgang på sukker, sannsynligvis til en mer overkommelig pris for folk flest. Og den dag i dag kan en tur til S.Kagestads kafe gi et søtt lyspunkt i tilværelsen.

Bon appetitt!

Gustav Reiersen