Leserinnlegg

Da jeg var ferdig utdannet prest på begynnelsen av 1970-tallet, ble jeg betraktet som liberal. Jeg viet fraskilte, var for kvinnelige prester og hadde et bibelsyn som ikke helt passet inn hos flertallet i folkekirken. De «rettroende» betraktet meg sikkert som litt kjettersk, og det ble ble ikke bedre da jeg støttet vielse av likekjønnede. Selv om jeg ikke var prest på Sørlandet, var og ble jeg sørlending. Da skulle jeg hatt en annen teologi.

Men tidene forandrer seg, også på Sørlandet. Nå tenker de fleste prester som meg. Vi som i mange år var i mindretall, tilhører nå det store flertall. Det er selvsagt positivt, men jeg må være ærlig nok til å innrømme at jeg savner mangfoldet. Og for å uttrykke meg litt sleivete: Der alle tenker likt, tenkes det ikke særlig meget.

Læresetningene, de kirkelige dogmer, ble utformet i en tid da det var nødvendig. Det kan kanskje i denne forbindelse være av interesse å minne om at han som ble født julenatt ikke krevde noen bekjennelse av dem som fulgte ham. Hvis vi fortsatt skal ha dogmer, må de være slik at de fremmer menneskeverd og kjærligheten og ikke fordømmer noen.

De som orker å gå gjennom bispeprotokoller fra de siste tiårene, vil merke at den offisielle kirke har endret syn på mangt og meget, også i «tunge» lærespørsmål.

Og i kirkelige organer må det være plass til både konservative og liberale, ansatte som stemmer alt fra Rødt til Fremskrittspartiet.

Kirken har et demokratisk underskudd. Jeg tror ikke at medlemmene vil strømme til valgurnene i september. Likevel drømmer jeg om at kirkevalget i september fører til at vi i større grad får et større mangfold i folkekirken.

Vi må bli langt flinkere til å åpne opp for uenighet. For uenighet skaper liv! Det må være fullt mulig å finne samarbeidsformer som gjør dette mulig. Slik er det ikke alle steder på Sørlandet i dag, dessverre. Men det må alltid være en forutsetning at forholdene legges til rette, så alle får de kirkelige tjenester de ønsker.

Mitt nyttårsønske er at vi i større grad får en kirke som åpner opp for spenninger, så vi får fellesskap hvor konservative og liberale, lavkirkelige og høykirkelige føler seg hjemme. Uenighet og spenninger i kirken er som kjent ikke av ny dato.

Knut Sand Bakken, pensjonert prest