Leserinnlegg
Et industrieventyr gir seg ikke selv. Havvind pekes på av mange som det største mulighetsområdet for produksjon av fornybar energi i Europa. Norge har kanskje Europas største potensiale for utvikling av havvind både som kraftproduksjon og næringsutvikling ved bygging av havvindanlegg og drift av disse.
Rapporter viser at titusenvis av arbeidsplasser kan skapes i norsk leverandørindustri. Dersom vi utnytter mulighetene som gis. Og dersom myndighetene er tydelige på hva som forventes.
I de foreslåtte kriteriene for tildeling av framtidige havvindkonsesjoner vil regjeringen at det skal stilles krav til utbyggerne om at de skaper «positive lokale ringvirkninger». Vi mener den forutsetningen må ligge til grunn for all utvikling av havvind på norsk sokkel, og at myndighetene må holde sterkt og klart fast på dette kravet – i alle faser. Et hjemmemarked for leverandørindustrien skaper muligheter for å lykkes også på eksportmarkedet. Det europeiske markedet blir stort, med de enorme ambisjonene man har for havvindutbygging på Kontinentet og Storbritannia.
I disse dager skriver de ulike høringsinstansene sine svar og kommentarer til regjeringens neste viktige skritt for å utvikle havvind utenfor Norges kyst. Regjeringen tar sikte på å lyse ut havvind-konsesjoner i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord innen utgangen av første kvartal 2023. I høringen med frist på fredag denne uken ber regjeringen om innspill til blant annet prekvalifiseringskrav, auksjonsmodell og støtteordning.
I kravene til utbyggerne står det at det «skal legges til rette for positive lokale ringvirkninger». Regjeringen har et mål om at satsingen på havvind skal bidra til industriutvikling. Kriteriene for tildeling skal, etter regjeringens forslag, «gi søkere som bidrar positivt til kompetanseøkning og utvikling i leverandørkjedene en fordel». Søkerne vil vurderes på en karakterskala fra 0-4 i hvilken grad de innfrir.
Imidlertid sier departementet ikke noe om hvor mye kravet til lokale ringvirkninger skal vektes i forhold til andre faktorer, slik som krav til gjennomføringsevne, bidrag til innovasjon og teknologiutvikling, bærekraft og kostnadsnivå.
Vårt innspill er at lokale ringvirkninger er et nå-eller-aldri. Fordi verdikjedene setter seg nå. Da må norsk industri langs kysten utvikles, og ikke bokstavelig talt bli akterutseilt; hvor ferdige havvind-installasjoner fraktes fra andre land og sammenstilles direkte på feltet.
Muligheten til å skape nasjonale verdikjeder er historisk – konsekvensen av å bli forbikjørt er tragisk. For særlig bunnfaste havvindmøller, slik som det tas sikte på å sette opp i området Sørlige Nordsjø II, finnes allerede etablerte verdikjeder internasjonalt. Vi risikerer at byggingen av disse blir en ren import-aktivitet, med minimale ringvirkninger for norske bedrifter og industri. Dersom myndighetene tillater det.
Men det finnes en vei, hvor vektleggingen av lokale ringvirkninger fastholdes og skjerpes – og da kan det bli betydelig aktivitet langs kysten med sammenstilling, logistikk og langsiktig drift og vedlikehold. Mulighetene er også fantastiske for bygging av flytende havvindmøller i Norge, særlig for de kraftige understellene hvor det ennå ikke er etablert internasjonale leverandørkjeder.
Bygging av flytende vindfundamenter kan gi tusenvis av arbeidsplasser. I tillegg vil det medføre at sammenstilling og montering av alle komponentene i vindturbinen skjer i Norge. Dette vil skape betydelige ringvirkninger, med markedsnærhet til de mindre og mellomstore leverandørbedriftene som utgjør mangfoldet i norsk industri. En aktivitet som vil komme i en kritisk tid der olje- og gassvirksomheten forventes å få redusert behov for arbeidskraft.
Men alt dette krever vilje og at myndighetene forutsetter at det skal skje.
Våre industribedrifter har arealer og bygger kapasitet til å håndtere disse store installasjonene og prosjektene. Våre bedrifter er rede til å ta ansvar og satse for å være en del av dette nye kapittelet i norsk offshoreindustri, i samspill med myndigheter og utbyggere. Man bare dersom myndighetene forlanger det i sine tildelinger av konsesjoner.
Øystein Sunde Pedersen, adm. dir., Global Ocean Technology (GOT), Mandal
Stig Førde, adm. dir., Fjord Base, Florø
John E. Stangeland, konsernsjef, NorSea, Sola
Tom Erik Sandnes, Chief Commercial Officer, Wergelandgruppa, Gulen
Steinar Matre, manager subsea, Westcon Yards, Ølen