Debattinnlegg
Et helsebygg til besvær.
Jeg måtte klype meg i armen første gang jeg hørte om planene om nytt helseprosjekt på Orelunden til én milliard kroner – senere snakkes det om 1,2 til 1,4 milliarder. Og jeg må fortsatt klype meg i armen hver gang jeg tenker på det. Først trodde jeg det var 1. april, eller i det minste en spøk, men senere har jeg forstått at det menes alvor. Hvem har funnet på dette? Hvem er det som ønsker å kjøre kommunen utenfor det økonomiske stupet?
Jeg har prøvd å finne ut noe mer om prosjektet. Hvordan ser de økonomiske beregningene ut, hva skal man spare med tiltaket og hva skal man tjene på det? Men det ser ut som at dette ikke er på plass enda. Da det ble stilt spørsmål om det på møtet i Buen i oktober, svarte ordføreren: «Nå må vi først få inn anbudene, så skal vi begynne å planlegge!». Jeg måtte klype meg i armen en gang til. I tillegg til den vanvittige investeringskostnaden for en liten kommune som Lindesnes, har saken to sterkt betenkelige sider: Selve anbudsprosessen og kapital- og FDV-kostnadene (forvaltning, drift og vedlikehold, av og til legges til en U for utskiftningskostnader).
Når det gjelder anbudene så har kommunen, så vidt jeg har forstått, basert på en funksjonsbeskrivelse, invitert fire entreprenører til å levere pris på sine egne konseptuelle løsninger. Så har man valgt det ene forslaget. Dette er en grunnleggende feil prosedyre. Lov om offentlige anskaffelser krever priskonkurranse. Det har det ikke vært i denne prosessen.
De fire entreprenørene har levert pris kun på sine egen forslag. Og de er forskjellige. Det vil si at det anbudet som kommunen nå har valgt er kun priset av den ene anbyderen selv. Man vet dermed ikke om andre anbydere kunne har gitt en bedre pris på akkurat dette forslaget. Det kommunen skulle ha gjort var å benytte arkitekter til å konkurrere om den konseptuelle løsningen først, for deretter å sende ut vinneforslaget på en reell priskonkurranse blant entreprenører. Alternativt kunne de ha laget et anbudsgrunnlag på nøyaktig det man ønsket og sendt det ut på anbud. Særlig i tiltak av denne størrelse er dette ekstremt viktig, da selv små prosentuelle avvik dreier seg om flere titalls millioner kroner.
Når det gjelder kapital- og FDV-kostnader for offentlige bygg så beskriver normen NS 3456 hva som skal dokumenteres. Poenget er at tiltakshaver skal etablere kapasitet og finansielt grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold under hele byggets levetid. Dette må selvsagt gjøres før investeringsfasen, for å se om tiltaket er økonomisk lønnsomt og om kommunen har muskler til å forvalte det på en bærekraftig måte. Et nøkkeltall for disse kostnadene kan være 10-12 prosent av investeringen. Det vil si at helseprosjektet utløser økte livssykluskostnader for Lindesnes kommune i størrelsesorden 100 -140 millioner kroner. Det betyr igjen at kommunen må spare (redusere) nåværende drift av helse- og eldreomsorgen med minst det samme beløpet om det nye tiltaket skal bli lønnsomt. Hvor realistisk er det? Er dette regnestykket gjort?
De fleste vil kanskje være enige i at dagens vedlikehold av offentlige bygg i kommunen er ganske mangelfull. Hvordan skal man da klare å håndtere en økt årlig utgift i den størrelsesorden som angitt her? For en tid tilbake søkte kommunen om offentlige støtte til drift og vedlikehold av sine bygninger under headingen uforutsette utgifter. Det fikk de selvsagt ikke. FDV-kostnader er ikke uforutsette utgifter. Jeg håper at man ikke tenker å gå inn i det nye helseprosjektet med den samme holdningen?
I sum viser dette at kommunen bør tenke seg godt om en del ganger til, for deretter å skrinlegge hele prosjektet. Om man bommer i budsjettet med for eksempel 20 prosent, som de fleste offentlige prosjekter gjør for tiden, så utgjør det en økt kostnad på minst 200 millioner kroner og ytterligere 20 millioner i årskostnader. Kommunen har ganske enkelt ikke sterk nok økonomiske ryggrad til et slikt prosjekt, ei heller den risiko som følger med.
Da staten i sitt budsjett trakk tilbake støtten til dette tiltaket, trodde jeg at lykken var bedre enn forstanden og at kommunen ble reddet av gong-gongen i siste øyeblikk. Men nå vet jeg ikke lenger.
Oddwin Skaiaa