Søndag 17. mars hadde Lindesnes avis et leserinnlegg med overskriften «Intellektuell latskap skader Israel».
Slik undertegnede oppfatter innlegget, fremstår det først og fremst som et synspunkt på hvorfor den virkelige sannheten om palestinakonflikten og det som skjer i Gaza i dag, ikke danner grunnlag for folks vurdering av situasjonen på Gazastripen og Israels håndtering av den, og derved en misforstått og ukritisk støtte til Hamas. Årsaken er, ifølge leserinnlegget, folks manglende kunnskap og manglende interesse i å sette seg skikkelig inn i tematikken, altså intellektuell latskap.
Leserinnlegget peker på en del momenter som eksempler på manglende innsikt:
Manglende kjennskap til hvor «palestinerne» var for 120 år siden.
Manglende kjennskap til hvor navnet Palestina kommer fra.
Manglende kunnskap om hva som er forskjellen på en palestiner og en araber.
Manglende kunnskap om når og hvordan det vi kaller det palestinske flyktningproblemet oppsto.
Hvorfor det palestinske flyktningproblemet fortsatt er et problem.
Hvorfor det i dag er flere flyktninger enn det var da det hele begynte, i motsetning til andre flyktninggrupper.
Hva vet vi om de jødiske flyktningene fra arabiske land?
Hva vet vi om det historisk jødiske nærværet landet Israel?
Mange av de som roper «From the river to the sea Palestine will be free», kan ikke navngi verken elva eller havet.
De (som roper ovennevnte slagord) kan heller ikke svare på hvilke konsekvenser det vil få for Israel om deres slagord ble virkelighet.
Man vet ikke hva Vestbredden er eller hvorfor det er relevant.
Få vet at de palestinske araberne gang på gang har takket nei til en stat.
Den store majoriteten av de som roper «krigsforbrytelser» og «folkemord», virker ikke å ha en aning om hva folkeretten sier.
Man har aldri sjekket definisjonen på «folkemord».
Man vet ikke hva folkeretten sier om legitim krigføring.
Man vet ikke hva proporsjonalitetsprinsippet går ut på.
Propalestinere forstår ikke paradokset at til tross for Hamas' destruktive rolle internt i Gaza, så nyter organisasjonen likevel stor støtte blant de palestinske araberne.
Propalestinere ser ut til å vite lite om jødehatet opp gjennom historien.
Momentene er altså trukket fram, men ikke omtalt nærmere, noe som kanskje kunne ha bidratt til å endre litt på den «intellektuelle latskapen» hos leserne.
I leserinnlegget settes det også fram en del påstander:
Det er Hamas som i to tiår har undertrykt Gazas befolkning.
Det er Hamas som har indoktrinert Gazas befolkning.
Det er Hamas som har utnyttet Gazas befolkning.
Det er Hamas som plasserer sine egne sivile i krigssonen.
Det er Hamas som utnytter sine egne sivile, deres hjem og eiendeler.
Det er Hamas som truer sine egne sivile.
Det er Hamas som skyter sine egne sivile når de forsøker å flykte fra frontlinjen.
Det er Hamas som stjeler pengene fra sine egne sivile, og bruker dem til terror, eller til private fly og luksushotell i Qatar.
I leserinnlegget burde vel også de her fremsatte påstandene vært nærmere dokumentert med referanse til uavhengige kontrollerbare kilder. Så spørs det om det er leserinnleggets momenter og påstander som til syvende og sist påvirker hvilke synspunkt eller innstilling folk har til den pågående konflikten i Gaza.
Faktum er at et stort antall mennesker, i realiteten en hel befolkning, utsettes for lidelser og død i en konflikt av politisk karakter, en konflikt som burde kunne finne sin løsning gjennom dialog og forhandlinger. Folk reagerer først og fremst på den menneskelige siden av konflikten.
Hvorvidt intellektuell latskap er utbredt eller ikke, så er det i hvert fall et intellektuelt sunnhetstegn at folk står opp mot bruk av hat, vold og død som virkemidler i konflikter.
Aage Bessesen