I stykke i Lindesnes avis uttaler næringssjef Kjell Rune Olsen at han frykter følgene av mangel på fremtidige næringstomter og mener kommunen kan gå tom for næringstomter og sier dette er bare et tidsspørsmål. Her må vi bare spørre, hvilket underlag har du for disse uttalelsene? Vi er allerede i landstoppen på næringsareal per innbygger.

Statistisk sentralbyrå har statistikker over næringsarealer i norske kommuner.

Lindesnes kommune har 1.58 kvadratkilometer regulert til næring, noe som utgjør 68 kvadratmeter per innbygger. Kristiansand har 32 kvadratmeter per innbygger, Stavanger 17.6 kvadratmeter per innbygger og Oslo 6.8 kvadratmeter per innbygger.

Kjell Rune Olsen sier at dersom vi ikke regulerer nye områder står vi i fare for å måte avvise bedrifter som ønsker å etablere seg her. Er det realistisk å skaffe nok investorer med gode produkter og tilstrekkelig kapital til å utvikle seg i vår kommune til å ta i bruk arealene vi allerede har? Dette har vi i hvert fall ikke sett noe faktabasert grunnlag på fra næringssjefen.

Skulle det komme reelle aktører, ikke drømmeslott og fantasiprosjekter slik vi har sett i Sodevikasaken, så vil selvfølgelig Lindesnes Venstre være med å støtte dette, men å la tro og håp om slike etableringer definere arealpolitikken vår mener vi er feil politikk.

Næringsutvikling handler ikke bare om næringstomter. Det handler først og fremst om flinke mennesker som finner faktagrunnlag på et reelt behov i et marked og som er i stand til å lage et produkt som dekker behovet gjennom å ha de rette menneskene og nødvendig kapital til å drive en levedyktig bedrift. De aller fleste arbeidsplassene skapes i allerede etablerte bedrifter, ikke gjennom at noen kommer med et magisk løft gjennom etablering av en storindustri fordi det er ferdig sprengte områder.

Dersom det ikke er tilstrekkelig å ha dobbelt så mye areal pr. innbygger som Kristiansand, fire ganger så mye som Stavanger og ti ganger så mange som Oslo bør en kanskje stille seg spørsmål om hvordan en har utnyttet de arealene en har istedenfor å jakte nye flatsprenginger. En kan for eksempel stille krav til hvordan arealene skal brukes, ikke tillate stort arealbruk som gir få arbeidsplasser. En kan være flinkere til å bygge flere etasjer så en får mer areal pr. kvadratmeter tomt.

Som varamedlem av utvalg for areal og miljø har jeg gjort meg noen observasjoner og refleksjoner. Lovverket rundt regulering gjør at anleggs- og byggenæringen har en kontaktflate mot administrasjon og politikk som ingen andre bransjer har. Andre bedrifter jobber med sine leveranser til sine markeder og har dermed sjeldentnaturlige treffpunkter mot kommunen.

Med uttalelsene til Kjell Rune Olsen til Lindesnes avis føler jeg det er betimelig å spørre om næringssjefen er næringssjef for alle næringer, eller er han egentlig bare en løpegutt for anleggs- og byggenæringen? Det hadde samtidig vært interessant å høre hva kommunens naturforvalter mener i denne saken.

En ting kan en i hvert fall si, hans uttalelse ser ikke ut til å være basert på fakta og statistikk, for fakta og statistikk tilsier at vi allerede bruker for mye areal til næring i kommunen vår.

Jeg håper snart administrasjonen i kommunen forstår at det er en grunn til at begrepet arealnøytralitet er på vei inn i lovverket vårt og ikke kjørere et løp for å omgå dette ved å regulere så mye som mulig før lovverket innføres. Naturen som ødelegges får vi aldri tilbake og jeg ønsker ikke å bruke naturen vår som innsats i et lotteri med svært lav odds for gevinst.

Kjetil Kleven

Næringslivsleder og styremedlem i Lindesnes Venstre