Debattinnlegg

I ulike leserinnlegg den siste tiden har det kommet frem ulike påstander på hvor mye mer fornybar kraft Norge trenger, og hvordan vi skal få dette til. Energikommisjonen, som ble satt ned den 11.02.2022, har levert sin utredning. Kommisjonens oppgave var følgende:

Kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft og at norske strømkunder fortsatt skal ha rikelig tilgang på fornybar kraft.

Kommisjonen skulle se på fem overordnede tema: hvordan Norge påvirkes av energimarkeder i rask endring, perspektiver for utviklingen i kraftforbruket, potensialet for samfunnsøkonomisk lønnsom kraftproduksjon, perspektiver for forsyningssikkerhet og sentrale interessemotsetninger i energipolitikken.

For Norge akkurat nå er situasjonen klar. Behovet for mer kraft henger ikke sammen med planlagt utbygging. Dersom vi ikke gjøre noe aktivt nå, går vi mot et kraftunderskudd i 2027, og kommer til å være avhengige av å importere mer kraft i perioder, da vi ikke har nok produksjon til å dekke de største krafttoppene, med de konsekvensene det får. Behandlingstiden for ny utbygging, både for kraft og for nett, er i dag også lang. Normalt mellom 7-10 år.

Konklusjonen til kommisjonen var det samme som tittelen på utredningen: Mer av alt- raskere.

Det er det samme som FNs generalsekretær sa etter at klimapanelet la frem sin ferskeste rapport:

– Kort sagt trenger verden handling på alle fronter, «everything, everywhere all at once», sier Guterres og refererer til den Oscar-vinnende storfilmen, skrev VG 20. mars i år.

Først litt fakta. 1 TWh (terrawattime) er det samme som 1 milliard kWh (kilowattime). Et gjennomsnittlig strømforbruk for en husstand i dag er cirka 16.000 kWh i året. Det betyr at 1 TWh dekker strømforbruket til 62.500 husstander.

Hvor mye energi bruker vi i Norge i dag på et år og hvordan er fordelingen? Det kan vi lese på side 45 i utredningen. Norge, med sokkelen, har et energiforbruk på 326 TWh i løpet av et år. Av dette er 42 prosent (138 TWh) fra elektrisitet og litt over 50 prosent (165 TWh) fra fossile kilder. Det resterende forbruket dekkes fra bioenergi og fjernvarme (23 TWh).

Av de 326 TWh bruker den landbaserte industrien 112 TWh, s.47. 49 TWh av energibruken her er elektrisk, mens 52 TWh kommer fra bruk av fossil energi. Det resterende er fra andre kilder.

Det er det fossile forbruket som må erstattes med fornybar kraft for at vi skal klare å nå klimamålene, og som må til for å sikre vår industri økt konkurransekraft.

Norge produserer i dag ca 150 TWh elektrisk kraft, men vi er avhengig av import når energibruken vår er på det høyeste. Hva er det fremtidige behovet for elektrisk kraft?

Det er gjort ulike prognoser. Utredningen forventer en vekst på 21-35 TWh innen 2030, mens nye prognoser anslår en større vekst på inntil 75 TWh innen 2030, s.10 i utredningen. Se figur 1.1.

Utredningen sier at forskjellene er knyttet til hva en antar om ny grønn industrietablering. Videre står det følgende: «Miljødirektoratet har i tillegg kommet med to nye analyser som viser at vi i 2030 kan få 24 TWh økt kraftforbruk som følge av elektrifisering av industri og petroleumssektoren og mellom 44 til 60 TWh økt kraftforbruk i transportsektoren mot 2050.» s.10.

Hvor mye er det så planlagt å bygge ut i Norge? Det bygges i dag ut 3 TWh, og det er gitt konsesjon for 6 TWh. Her har vi et STORT misforhold mellom behov og utbygging. Det som gjør dette mer prekært med tanke på 2030, er hvor lang tid det i dag tar å behandle søknader om ny kraft- og nettutbygging. Et lite tankekors: Rapporten viser til at det er søkt om konsesjoner for prosjekter på inntil 25 TWh, det meste har vært for vindkraft på land. Utredningen sier at mye av dette ikke vil få konsesjon, og at noe av det som har fått konsesjon, ikke vil bli bygget ut.

Kommisjonens konklusjon er klar på «mer, raskere», og flertallet i kommisjonen har kommet frem til at Norges mål bør være 60 TWh mer tilgjengelig fornybar kraft innen 2030. 20 TWh gjennom økt effektivisering og 40 TWh gjennom økt produksjon. Behovene for mer kraft innen 2050, når vi skal ha ta ned utslippet opp mot 95 prosent i forhold til 1990-nivået, er økende utover det som er behovet i 2030.

Kommisjonen går gjennom hva som er det teoretiske potensialet for utbygging av ulike energikilder innen 2030. Her kommer det frem at økt vannkraftutbygging kan bidra med mellom 5-10 TWh, den samme mengden gjelder også for solkraft. Potensialet for havvind, basert på dagens klarerte områder, er mellom 5-20 TWh. Det norske målet om en kapasitet på 30 GW fra havvind innen 2040 betyr en energiproduksjon på 150 TWh, som er den samme mengden som vi produserer i dag. Første del av Utbyggingen i Sørlige Nordsjø 2 på 1,5 GW tilsvarer da 7,5 TWh, eller strømforbruket til nesten 470.000 husstander.

I debatten om ulike energiformer, har det kommet opp innspill på hvor mye de ulike energikildene koster per kWh. På side 101 i rapporten kan en lese følgende om dagens priser, og antatt fremtidig pris basert på teknologiutvikling. Lite forskjell på pris mellom de to søylene betyr at det er moden teknologi, og potensialet for lavere pris per kWh er liten. Se figur 10.2, Energikostnad.

Jeg anbefaler å lese kommisjonens tiltak og anbefalinger fra s.9 til s.25.

Even Tronstad Sagebakken, ordfører Lindesnes.