Den dagen samfunnet kjølnet

Vår kjære pappa

År etter år du jobbet og slet
Vi fikk din hjelp, ja vi søsken vi vet
Du hjalp alle rundt deg, det var en stor ære
Å gjøre det for fri du kunne ikke la være

Mang en ungdom du tok vare på
lærte dem opp så de på egne ben kunne stå
for lærerne hadde jo gitt dem opp
På støperiet de kom og for dem ble det helt topp

Så ble du nitti og helsen begynte å svikte
Korttidsplassen på Vigeland du virkelig likte
Men gleden ble kort du fikk kun 14 dager
De sendte deg hjem til ensomhet og større plager

For pengene styrer og kulden er inne
Mange fortviler og føler stort sinne
Skal vi ha pensjonister som venter, lass på lass
Mens rommene opptas av en kontorarbeidsplass

Som pårørende er det som den sorte svie
Mange er tause, ja de velger å tie
Men denne holdningen endrer samfunnet vårt
Så mange flere vil føle det veldig sårt

Når samfunnet endres fra varme til kulde
Mang en røst på barrikadene skulle
ha sagt i fra at nå er det nok
Så kanskje de ansvarlig til slutt fikk sjokk

Så vil jeg minne om varme hender
de må få fortsette, det er de vi kjenner
vi som har jobbet i omsorgen før
la oss endre på holdningene før vi dør.

Lill Tony Larsen Ramvik, pårørende

Les hele saken med abonnement